Ny europeisk forskningssatellitt blir nyttig for Norge

Vi har mye vær i landet vårt og en nøyaktig værvarsling er viktig i våre dagligliv. Norge har spesielt god nytte av satellitter for værvarsling, ikke minst for varsling av ekstremvær.

Den europeiske romorganisasjonen ESA skal bygge en ny forskningssatellitt, som vil gjøre de aller første målingene av hastighet og energien til vind inne i skyer. 

Denne forskningssatellitten har navnet Wind Velocity Radar Nephoscope, forkortet Wivern.

Wivern vil også avsløre hvor mye regn, snø og isvann som ulike typer skyer i atmosfæren har, for å kunne si hvordan disse skyene påvirker været.

Slike data vil bidra til å gjøre varslene for sterke stormer og ødeleggende vær mer nøyaktig.

Måle lavtrykk over Atlanteren

Wivern skal måle vindene i skyer og nedbør ved hjelp av en ny og spesialutviklet radar av typen Doppler-radar. Den har en kjegleformet stråle som kan dekke 800 kilometer av atmosfæren på en gang.

- Wivern har et stort potensial innen forskningen på både vær og klima, det gjelder både grunnforskning, anvendt forskning og operasjonell værvarsling, sier Dag Anders Moldestad, fagsjef innen jordobservasjon ved Direktoratet for romvirksomhet.

Den nye forskningssatellitten vil ha evnen til å måle strukturen og utviklingen til lavtrykkssystemer mens de går over Atlanterhavet, noe som vil gi verdifull innsikt i fordelingen av vind og nedbør i disse lavtrykkene. 

- Dette vil være nyttig for Norge som har mye marin aktivitet, innen blant annet olje og gass, skipsfart, fiskeri og suverenitetshevdelse. Vær- og stormvarsling er avgjørende for å kunne utføre disse aktivitetene, sier Moldestad.

Viktig for høye breddegrader 

Værsystemer som dannes over havet er også viktig for vær- og stormutvikling over kyst og land.

- Derfor kan data fra Wivern gi helt nye innsikt i hvordan stormer bygger seg opp og blir sterkere, og hvilken rolle de store strømmene i atmosfæren spiller i slike lavtrykksystemer, sier Moldestad.

Dessuten skal Wivern gi de aller første tredimensjonale observasjonene av polare lavtrykk i havet som omgir Norden. Det vil være et fremskritt for værvarslingen i nord. 

- Slike nye data vil ikke bare gi ny og banebrytende forskning, men også øke forståelsen for hvordan værvarslingen for høye breddegrader kan gjøres mer nøyaktig. Det vil være betydningsfullt for Norge, for livet langs kysten, og våre marine sektorer, sier Moldestad. 

Får mye igjen for investeringene

- Norske aktører har gjort det veldig bra innen jordobservasjon og tjenesteutvikling av dette. Her får vi igjen mye mer samfunnsnytte enn det vi investerer i slike prosjekter, sier Moldestad.

Det er blant annet fordi Norge har forskningsmiljøer som bidrar til bedre satellittbaserte tjenester både hjemme, i Europa og globalt. 

- Det norske jordobservasjonsmiljøet er spesielt sterkt opp mot kartlegging av is, isbreer, snø og permafrost, og bruk av InSAR for kartlegging av skredfare og bevegelse av infrastruktur, sier Moldestad.

Dette gjelder også overvåking av miljø og atmosfære, bruk av radar, overvåking av hav, kyst og marin aktivitet, jordas magnetfelt og ionosfære, og tjenester med kombinert bruk av kunstig intelligens, stordataanalyse og jordobservasjon. 

- Dessuten pågår det mye aktivitet innen utvikling av digitale tvillinger for hav og ekstremvær, og essensielle klimavariable på for eksempel sjøis, snø, permafrost og mer, sier Moldestad.

Norske forskere er med

Professor Thomas Spengler ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning er med i ESAs rådgivende gruppe for Wivern. 

Meteorologisk institutt har vært aktive i analysene av fremtidig bruk av Wivern i forbindelse med dannelse av vinterstormer i Norskehavet.

- Den første delen av utviklingen av Wivern vil bli finansiert gjennom FutureEO-programmet på ESAs ministerkonferanse i november i år, sier Moldestad.

ESAs banebrytende satellitter som forsker på jordas store systemer heter Earth Explorers. Wivern blir den 11. i rekken av disse satellittene, og flere andre er under planlegging og bygging. 

Les mer om Earth Explorers her. 

Kontakt

Dag Anders Moldestad – Fagsjef, jordobservasjon – Direktoratet for Romvirksomhet – 913 28 273