Artemis II - til månen med norsk teknologi
Visste du at en liten del av det nye månefartøyet er norsk?
Berit Ellingsen
10. april 2026
NASAs nye måneferd Artemis II ble skutt opp torsdag 2. april 2026 norsk tid fra Kennedy Space Center i Florida.
Siden da har Artemis II flydd forbi månen i lav høyde, gått rundt til månens bakside, og er nå på vei tilbake til jorda.
Artemis II har med seg tre astronauter fra NASA, Victor Glover, Christina Koch og Reid Wiseman, og en astronaut fra den canadiske romorganisasjonen CSA, Jeremy Hansen.
Under ferden har de fire astronautene foretatt ulike vitenskapelige eksperimenter og observasjoner, blant annet av strålingen mellom jorda og månen, og av meteoritter på månens bakside.
Etter planen skal Artemis II lande i havet utenfor kysten av San Diego på lørdag 11. april 2026 norsk tid.
Den første av nye måneferder
Artemis II er den første bemannete romferden til månen siden Apollo-romferdene på 1970-tallet. Dette er også den første i en serie av nye bemannete måneferder, kalt Artemis.
Både NASA og de andre store romorganisasjonene, som europeiske ESA, har planene klare for flere ferder til månen.
Det gjøres blant annet for å forske på månen, dens miljø og rommet mellom månen og jorda, for å lære seg å finne og utnytte ressursene som månen har, og for å trene på og forberede romferder lenger ut i solsystemet.
Romorganisasjonene ønsker dessuten å etablere en permanent menneskelig tilstedeværelse på månen, både i form av en romstasjon i bane rundt månen, og baser nede på overflaten.
Les mer om hvorfor romorganisasjonene nå drar tilbake til månen her.
Grafikk: ESA
Hva er norsk på Orion?
Orion er romfartøyet som frakter de nye månefarerne til målet og tilbake til jorda. Og en liten del av Orion er norsk.
Orion består av en bomodul og en servicemodul. Det er i bomodulen at astronautene oppholder seg under ferden, styrer romfartøyet og utfører vitenskapelige forsøk. Bomodulen lages i USA av flere firmaer der.
Servicemodulen huser systemene for luft, vann og strøm, for lagringen av forsyninger, utstyr og drivstoff, og de mange rakettmotorene som romfartøyet har.
Denne servicemodulen leveres av den europeiske romorganisasjonen ESA og romindustribedrifter i ESAs medlemsland, deriblant Norge.
Avanserte vannfiltre
Derfor har bomodulen til Orion avanserte vannfiltre utviklet av Clara Venture Labs i Bergen, nå en del av forskningsinstituttet NORCE.
De norske vannfiltrene blir også med på de neste Artemis-ferdene, for servicemodulen til nye Orion-fartøy er allerede satt sammen og sendt til NASA.
Men dette er ikke den eneste norske teknologien som skal til månen. Flere norske bedrifter og forskere utvikler teknologi som også skal dit.
Foto: NASA
Victor Glover (f.v.), Reid Wiseman og Jeremy Hansen i Orion-fartøyet.
Rakettmotorer til månen
Da det privateide månefartøyet Blue Ghost 1 landet på månen 2. mars 2025, var det med rakettmotorer laget av Nammo UK, som er norskeid.
Nammo skal også levere rakettmotorene til Argonaut, ESAs planlagte forsyningsfartøy til bruk på månen.
Dette romfartøyet skal frakte forsyninger, utstyr og eksperimenter til månens overflate. Argonaut’s første oppskyting er planlagt til 2030.
Les mer om Argonaut og rakettmotorene fra Nammo her.
Foto: NASA
Jorda sett fra Artemis II ved månens bakside.
Bygge og bo på månen
Fremtidens månefarere vil måtte finne og utvinne mange av ressursene sine selv fra det de finner på månen. Det inkluderer strøm, vann, oksygen og bygningsmateriale.
Noe av dette vil finnes i det finkornete materialet som dekker månen, kalt regolitt.
Men for å kunne bruke måneregolitten som bygningsmateriale, må den testes på samme måte som andre konstruksjonsmaterialer på jorda. Det skal et prosjekt ved Norges geotekniske institutt gjøre.
Les mer om dette prosjektet her.
De europeiske astronautene som i fremtiden skal til månen, trenes i LUNA, en spesiell månesimulering ved ESAs astronautsenter i Tyskland.
Her finnes det blant annet steiner fra Lofoten som likner på det geologiske materialet som finnes på månen. Les mer om det her.
Kontakt
Øystein Helleren – Koordinator, forskning og utvikling – Direktoratet for romvirksomhet – oystein.helleren@spaceagency.no