Liten europeisk rover lander snart på månen

Måneroveren Tenacious er utformet og bygget av firmaet ispace sin avdeling i Luxemburg.

Utviklingen av roveren er støttet av Luxemburgs nasjonale romorganisasjon og romprogram, samt den europeiske romorganisasjonen ESA. 

Tenacious er en liten rover, bare 54 centimeter lang, 31,5 centimeter bred og 26 centimeter høy. Den veier cirka fem kilo, men har et høyoppløselig kamera og en spade som skal ta prøver av månens overflate.

Den lille roveren skal jobbe på månen i cirka to uker for å utføre forskning for ispace sine samarbeidspartnere, som hører til både offentlig og privat sektor.

Firmaet ispace har avdelinger i Japan og USA, og driver et kontrollrom, støvfritt rom og månesimulering i Luxemburg. Tenacious vil bli styrt fra kontrollrommet i Luxemburg mens roveren jobber på månen.

Landingen vil skje på kvelden torsdag 5. juni 2025 og blir strømmet direkte (se nedenfor).

Ressurser og mat til månebase

Resilience ble skutt opp 15. januar 2025 med en Falcon-9-bærerakett fra Space X. 

Siden da har landingsfartøyet fulgt en lang og energibesparende vei til månen. Resilience har vært i bane der siden 6. mai for å forske og forberede landingen. Den skal skje på en vulkansk slette som heter Mare Frigoris, som ligger på månens nordlige halvkule.

Resilience har med seg fem eksperimenter. Blant disse er et forsøk som skal produsere oksygen og hydrogen fra mineralene på månen. En slik utnyttelse av ressursene der vil være nødvendig for fremtidens bemannete måneferder.

Et annet av eksperimentene til Resilience skal teste vekst av alger for dyrking av mat på månen. En bemannet månebase vil i fremtiden måtte dyrke mye av sin egen mat.

Resilience har også et instrument som målte strålingen i rommet under ferden fra jorda.

Forskningen som Tenacious skal gjøre vil bidra til Artemis-programmet for NASAs nye måneferder.

Dessuten har Tenacious med seg et bittelite rødt hus, laget av den svenske kunstneren Mikael Genberg. Han har jobbet i 25 år med å sende et tradisjonelt svensk hus ut i rommet.

Ikke lett å lande på månen

Går landingen til Resilience og Tenacious bra, blir de det tredje kommersielle fartøyet som har klart å lande på månen.

Det første var Odysseus fra amerikanske Intuitive Machines, som landet på månen i februar 2024. Det andre kommersielle fartøyet til å klare en månelanding var Blue Ghost fra amerikanske Firefly Aerospace, i mars 2025. 

Resilience og Tenacious ble skutt opp sammen med Blue Ghost i januar 2025, men de to førstnevnte har altså brukt lenger tid på å komme frem til månen og forberede sin landing. Les mer om oppskytingen her.

Ispace har tidligere prøvd å lande et fartøy på månen, Hakuto-R, i april 2023. Dette forsøket mislyktes på grunn av en navigasjonsfeil. 

En vellykket landing vil derfor være en stor begivenhet for ispace, men også for Japan, som bare har landet ett fartøy på månen tidligere. Det var romfartøyet SLIM fra den japanske romorganisasjonen JAXA i januar 2024.

Norsk industri kan bli med

ESA holder på å utvikle sitt eget fartøy for landing på månen. Det er Argonaut, som skal levere forsyninger ned til en bemannet base på overflaten.

Argonaut skal bygges av et europeisk konsortium av bedrifter, ledet av romindustrigiganten Thales Alenia Space.

Den første romferden til Argonaut er planlagt for 2031. Norske bedrifter vil, på lik linje med annen europeisk industri, ha mulighet til å konkurrere om underleveranser til Argonaut.

Les mer om Argonaut her.

Nammo utvikler rakettmotorer som skal brukes på månen. Flere norske bedrifter og forskere utvikler annen teknologi som også skal til månen. Les mer om det her og her.