Norge blir med på vedlikehold av satellitter i bane

- In‑Space Operations and Services (ISOS) handler om evnen til å utføre operasjoner og levere tjenester til rominfrastruktur i bane, sier Øystein Glomsvoll, seniorrådgiver innen satelittnavigasjon ved Direktoratet for romvirksomhet.

Det omfatter aktiviteter som inspeksjon, reparasjon, eller oppgradering av satellitter mens de er i bane, flytting og reposisjonering av satellitter, logistikk og annen transport i rommet, samt fjerning av romsøppel.

- ISOS representerer et skifte fra dagens situasjon, hvor satellitter i stor grad er bruk‑og‑kast-objekter, til en framtid der satellittene kan vedlikeholdes, oppgraderes, levetidsforlenges og gjenbrukes, sier Glomsvoll.

Formålet med ISOS er blant annet å etablere en mer bærekraftig og effektiv utnyttelse av infrastrukturen i bane, og skape grunnlag for nye kommersielle markeder.

Ikke minst er ISOS tett koblet til europeiske strategiske mål. 

- Ved å bygge egen kapasitet for operasjoner i bane, ønsker EU å styrke sin teknologiske uavhengighet og sikre større evne til å handle i rommet uten å være avhengig av andre aktører, sier Glomsvoll.

Romdirektoratet med i arbeidet

I 2024 ble Norge invitert av EU til å delta i en rådgivende arbeidsgruppe for ISOS. 

- Romdirektoratet har deltatt i dette arbeidet siden da, og arbeidsgruppen har blant annet kommet frem til en felleserklæring for ISOS-programmet, sier Glomsvoll

Denne felleserklæringen var en viktig milepæl, og ble signert av Frankrike, Luxembourg, Portugal, Spania og Tyskland i januar 2025.

Den 10. juni 2026 signerte Norges ambassadør til Tyskland, Laila Stenseng, felleserklæringen om ISOS på vegne av Norge under Berlins internasjonale flyshow. Også representanter fra ESA og medlemslandene Hellas, Italia, Nederland og Sverige skrev under på avtalen.

For påvirkning, posisjonering og deltakelse

- For det første handler Norges deltakelse i ISOS om tidlig påvirkning og involvering. Ved å signere felleserklæringen sikrer Norge seg deltakelse i det videre arbeidet med programmet, og får mulighet til å påvirke utviklingen av teknologier, standarder og prioriteringer, sier Glomsvoll.

For det andre er det et spørsmål om posisjonering av norsk industri og fagmiljøer. ISOS forventes å skape nye markeder innen blant annet satellittvedlikehold, romlogistikk og operasjoner i bane. 

- Ved å være med fra starten, øker sannsynligheten for at norske aktører kan delta i framtidige prosjekter og få oppdrag innenfor disse områdene, sier Glomsvoll.

En tredje viktig faktor er tilgangen til finansiering. ISOS er tett knyttet til EUs forsknings- og utviklingsprogram, Horisont Europa. Det er også foreslått at deler av ISOS-programmet blir videreutviklet i EUs konkurranseevnefond i neste periode, og potensialt blir en egen romkomponent fra 2035. 

- Dermed åpner norsk deltakelse i ISOS for tilgang til EU‑midler for teknologiutvikling og demonstrasjonsprosjekter, sier Glomsvoll.

Et ambisiøst pilotprosjekt

Gjennom felleserklæringen forplikter partene i ISOS seg til å samarbeide om utviklingen av relevante teknologier og konsepter for programmet, og støtte det første pilotoppdraget som er planlagt.

- I dette pilotoppdraget skal ulike teknologier og tjenester for ISOS demonstreres i praksis, sier Glomsvoll. 

Arbeidet pågår for tiden under Horisont Europa, og pilotoppdraget skal etter planen være klar i 2030.

De seks første romferdene som utgjør pilotprosjektet til ISOS er allerede støttet av Horisont Europa. Disse romferdene koordineres av henholdsvis ArianeGroup (Tyskland), Leonardo (Italia), Planetek (Italia), RWTH Aachen University (Tyskland), Thales Alenia Space (Frankrike) og The Exploration Company (Tyskland).

I 2024 ble en norskeid satellitt fylt med nytt drivstoff i bane. Les mer om det her.

Kontakt

Øystein Glomsvoll – Seniorrådgiver, satelittnavigasjon – Direktoratet for romvirksomhet – 984 33 269