Til hovedinnhold

Så bra er det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo

Og så nyttig er Galileo for norske brukere, blant annet gjennom smarttelefonen.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
2. mai 2024
Satellittnavigasjonssystemet Galileo kan brukes av alle smarttelefoner som selges i Europa i 2024.
Satellittnavigasjonssystemet Galileo kan brukes av alle smarttelefoner som selges i Europa i 2024.Foto: ESA

Det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo gir signaler for nøyaktig posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT). 

Mer enn fire milliarder mennesker over hele verden har tilgang til Galileo, blant annet gjennom smarttelefonen. Alle smarttelefoner som selges i Europa i dag kan motta signalene fra det europeiske satellittnavigasjonssystemet. 

Galileo brukes innen alle former for transport, på land, til havs og i luften. Og også for konstruksjon, jordbruk, søk og redning, og styring av kritisk viktig infrastruktur som vann- og strømnettet, banktjenester, store datasystemer og internett.

Men hvor bra er Galileo egentlig for vanlige brukere?

Verdens mest nøyaktige

I dag er Galileo verdens mest nøyaktige globale satellittnavigasjonssystem.

Galileos åpne tjeneste lover å gi nøyaktig posisjon ned til to meter. I praksis er den åpne tjenesten presis med under en meter.

Galileo har en høynøyaktighetstjeneste som også er gratis. Siden januar 2023 er denne tjenesten demonstrert nøyaktig ned til 20 centimeter horisontalt og 40 centimeter vertikalt. 

Galileo er det første satellittnavigasjonssystemet i verden som er så nøyaktig, gratis å bruke og tilgjengelig over alt på kloden der det er fri sikt til satellittene. 

Dette betyr at med den rette typen mottaker, kan du ved hjelp av satellitter som befinner seg mer enn 23 000 kilometer over deg, finne posisjonen din med en nøyaktighet på størrelse med et A4-ark. 

Det er spesielt viktig for blant annet presisjonsjordbruk med roboter, konstruksjon og flygning.

Galileo vil kunne brukes sammen med EGNOS til innflygning, noe som er spesielt viktig ved kortbaneflyplasser.

Galileo vil kunne brukes sammen med EGNOS til innflygning, noe som er spesielt viktig ved kortbaneflyplasser.

Foto: ESA

Redder liv hver dag

Trenger du akutt hjelp og ringer nødnummeret 112 med en mobiltelefon, aktiveres Galileo automatisk i de fleste EU-land.

Dessuten har mange nye biler en tjeneste som ringer nødtelefonen automatisk ved en ulykke. Også her gir Galileo nøyaktig posisjon. 

Galileo overfører signalene i det internasjonale systemet Cospas-Sarsat fra nødpeilesendere til nærmeste redningstjeneste. Slik hjalp Galileo rundt 1400 mennesker i nød i Europa i 2022. 

Galileos nødsignaltjeneste gir raskere deteksjon og lokalisering enn dagens øvrige systemer. I tillegg gir Galileo en kvittering tilbake til nødpeilesenderen om at signalet er mottatt. 

Denne svartjenesten ble testet under en stor redningsøvelse på Svalbard i 2022. Du kan lese mer om hvordan det gikk her.

Gjør flytrafikken sikrere, også i Norge

Galileo brukes innen sivil luftfart sammen med GPS, etter at fly tar av, under flygningen og deler av landingen.

I fremtiden vil Galileo brukes sammen med EGNOS til både avgang og landing. EGNOS er et europeisk støttesystem som forbedrer nøyaktigheten til GPS, og gir også pilotene informasjon om de kan stole på posisjonen eller ikke.

EGNOS brukes spesielt mye ved kortbaneflyplasser, som Norge har mange av. Mer enn 200 flyplasser i Norge bruker EGNOS, slik at fly kan lande og ta av under forhold med dårlig sikt. 

EGNOS åpnet nylig en tjeneste for maritim bruk som vil være spesielt viktig for Norge. Les mer om det her.

Ved hjelp av atomklokker gir Galileo tid som er nøyaktig ned til en milliarddel av et sekund.

Ved hjelp av atomklokker gir Galileo tid som er nøyaktig ned til en milliarddel av et sekund.

Foto: ESA

Klokker med ekstrem nøyaktighet

Navigasjonssatellitter, som dem i Galileo, trenger nøyaktig klokker for å kunne angi riktig posisjon. Bare ett mikrosekunds unøyaktighet vil kunne føre til store posisjonsfeil. 

Derfor er hver Galileo-satellitt utstyrt med hele fire atomklokker, som er ekstremt nøyaktige.

Men det er ikke nok. Hvert 100. minutt synkroniseres atomklokkene om bord på Galileo-satellittene med svært nøyaktige atomklokker i Tyskland og Italia. 

Disse atomklokkene hører til Galileos eget system for nøyaktig tidtaking, Galileo System Time. Dette systemet er nøyaktig helt ned til en milliarddels av et sekund. 

Slik leverer Galileo også ekstremt nøyaktig tidsinformasjon. Det brukes også blant annet til å synkronisere store datasystemer, banktjenester, vann og strømnettet og internett. 

Den andre generasjonen av Galileo-satellitter er allerede under utvikling av ESA.

Den andre generasjonen av Galileo-satellitter er allerede under utvikling av ESA.

Foto: ESA

Bygges med teknologi fra Norge

Nylig ble to Galileo-satellitter til skutt opp. De vil gjøre hele systemet både mer pålitelig og sikrere, med flere satellitter i reserve som kan ta over jobben om en av dem skulle være ute av drift.

Galileo-satellittene utvikles av den europeiske romorganisasjonen ESA, ved hjelp av bedrifter over hele Europa, inkludert Norge.

Den neste generasjonen med Galileo-satellitter er allerede under utvikling. De får elektrisk motor, sterkere signaler og enda bedre atomklokker. Det vil gjøre Galileo mer nøyaktig, mer robust, og i stand til å yte enda bedre tjenester. 

De nye Galileo-satellittene får strålingsdetektorer fra den norske bedriften Integrated Detector Electronics AS (IDEAS), for å kunne kartlegge romværet rundt jorda. 

Kontakt

Steinar Thomsen – Avdelingsdirektør – PNT, satkom og sikkerhet – Norsk Romsenter – 911 04 385