50 år med europeisk forskning, industri og samarbeid i rommet

Den europeiske romorganisasjonen ESA fylte 50 år den 30. mai 2025. 

Onsdag 18. juni ble det store jubileet feiret i Paris, hvor ESA har hovedkvarter, med representanter fra dagens 23 medlemsland.

Her var Kjell Arne Aarmo, fagsjef innen PNT ved Norsk Romsenter, og representanter fra den norske ambassaden i Paris til stede. 

Fra 10 til 23 medlemmer

ESA sprang ut fra to europeiske organisasjoner, European Space Research Organization (ESRO), som utviklet og skjøt opp forskningssatellitter, og European Launcher Development Organization (ELDO), som utviklet og skjøt opp bæreraketter. 

Den 30. mai 1975 underskrev ti land konvensjonen til den nye European Space Organization (ESA). Dette var Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Nederland, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige og Tyskland.

Du kan lese en digital versjon av ESAs konvensjon her.

I dag teller ESA 23 medlemsland og åtte assosierte medlemmer og samarbeidsland, blant dem Canada.

I videoen nedenfor ser du noen av høydepunktene til ESA innen romfart og forskning, som romsondene Venus og Mars Express, Huygens’ landing på Titan og Rosettas landing på kometen 67P, som ESA har gjort i løpet av sine 50 år.

Nesten alle planetene i solsystemet har hatt eller skal få besøk av en romsonde fra ESA, flere med norsk teknologi ombord. Les mer om det her.

Derfor ble Norge med i ESA

- Norge ble fullt medlem i ESA fra 1. januar 1987, etter at to offentlige utredninger anbefalte dette på grunn av nytten Norge ville ha av satellitter for telekommunikasjon og fjernmåling, sistnevnte spesielt for værvarsel, sier Terje Wahl, tidligere avdelingsdirektør innen forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Disse to offentlige utredningene, NOU 1983: 24 "Fjernmåling" og NOU 1986: 1 "Om norsk romvirksomhet" la også grunnlaget for opprettelsen av Norsk Romsenter, som skjedde i 1987, i forbindelse med Norges innmelding i ESA.

De to utredningene konkluderte med at satellitter og tjenester for telekommunikasjon først ville dominere innen romaktiviter. Så ville ulike former for fjernmåling ved hjelp av satellitt erstatte eldre metoder innen både havovervåking og meteorologi. 

- Det viste seg i ettertid å stemme ganske bra, sier Wahl. 

Telenor var tidlig ute med egne satellitter, og samarbeidet mellom ESA og EUMETSAT, den europeiske organisasjonen for værsatellitter, resulterte i banebrytende satellitter som forbedret værvarslingen enormt.

- Dette samarbeidet har vært svært vellykket, både i et europeisk perspektiv og for Norge, siden vi er et av de landene som har mest nytte av nøyaktig værvarsel og andre data fra satellitter, sier Wahl.

Navigasjon, jordobservasjon og industri

- Fordi ESA er en organisasjon for forskning og utvikling, og ikke har et operativt mandat, er ESA avhengig av å inngå operative partnerskap, sier Wahl.

Det skjedde først med EUMETSAT, og etter hvert med EU innen blant annet jordobservasjonsprogrammet Copernicus og satellittnavigasjonsprogrammet Galileo.

Gjennom sitt medlemskap i ESA var Norge med på begge disse programmene, og arbeidet for at satellittene her skulle dekke mer nordlige breddegrader enn det som først var planlagt.

- Både Copernicus og Galileo har levd opp til alle norske forventinger om hva slags operative satellittjenester og nytte vi kunne få av dem, sier Wahl.

I dag bruker utallige norske etater, organisasjoner og bedrifter data, løsninger og tjenester fra Galileo og Copernicus. 

Ikke minst har norsk industri hatt god nytte av dette for å kunne konkurrere om kontrakter. 

Norsk forskning i rommet

ESA har vært en felles kanal for de europeiske landene inn mot den internasjonale romstasjonen. 

- Romstasjonen er en stor teknologisk og politisk suksess. Norge har vært en liten partner i dette samarbeidet, men en del av den forskningen Norge har gjort på romstasjonen har vært veldig bra og godt synlig, sier Wahl.

Det gjelder for eksempel planteforsøk fra NTNU, lynobservatoriet ASIM med Universitetet i Bergen, og luftmåleren ANITA fra SINTEF. 

- Ikke minst var romstasjonen sentral i utviklingen av AIS-satellittene og overvåkingen av skipstrafikken som Norge gjør i dag. Dette er eksempler på vellykkete romsamarbeid som har pågått over flere år og til og med tiår, sier Wahl.

Norske forskningsmiljøer har hatt en stor suksess og nytte av Norges deltakelse i ESAs vitenskapsprogram. 

- Blant annet solforskerne og kosmologene ved Universitetet i Oslo har vært med på å utvikle og styre ESAs romsonder og romteleskoper, som Solar Orbiter, Euclid og Planck, og disse forskningsmiljøene er blitt verdensledende på sine felt, sier Wahl.

Norges fordelaktige plassering i nord

Bakkestasjonene på Svalbard, Jan Mayen og Troll i Antarktis, har vært en dimensjon som gjør at Norge er nyttig for ESA. 

- Medlemskapet i ESA har vært viktig for at Kongsberg Satellite Services (KSAT) har kunnet utvikle seg til den suksessen bedriften er i dag. KSAT har vært en kjempesuksess både industrielt og rompolitisk, som har vokst langt utover ESA, sier Wahl. 

Det samme kan sies om Andøya Space, som startet med oppskytinger av sonderaketter for forskning på 1960-tallet, og tett samarbeid med ESA, NASA og andre forskningsorganisasjoner.

I dag skal Andøya Spaceport skyte opp bæreraketter for småsatellitter for både private og offentlige aktører og romorganisasjoner.

Sikter mot månen, Mars og lenger ut i solsystemet

Norge ble med i ESA i en tid da satellitter var store og dyre, og derfor måtte lages i felleskap. 

- I dag er det mulig å lage små og billigere satellitter, og få dem skutt opp til en langt lavere pris, sier Wahl. 

Dette er noe Norge gjør både nasjonalt og gjennom ESA. I det norske programmet Arctic Ocean Surveillance, utvikles de to første satellittene av norske bedrifter, i samarbeid med ESA. Les mer om det her.

- Med alt det som skjer innen både offentlig og privat romvirksomhet i dag, blir det veldig spennende å se hva ESA vil gjøre i årene fremover, avslutter Wahl.

ESA har planene klare for forskning, romfart, teknologiutvikling, utdanning og inspirasjon frem mot 2040. Les mer om det her.