Norsk satellitt fyrte opp egen motor

Fredag 26. januar 2024 klokken 19.15 tente den norske nasjonale satelliten NorSat-TD rakettmotoren sin for å gå opp til en høyere bane.

- Dette var aller første gang en norsk nasjonal satellitt blir styrt i rommet for å heve banen sin og utføre det som kalles for vedlikehold av banen, sier Tyler Jones, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

NorSat-TD ble skutt opp 15. april 2023 og gikk inn i en lav jordbane i cirka 500 kilometers høyde. 

Men siden NorSat-TD ble skutt opp, har høy solaktivitet økt størrelsen på jordas atmosfære, og dermed gitt mer luftmotstand til alle romfartøy i bane.

- Det har gjort at NorSat-TD har tapt cirka 20 kilometers høyde. Den trengte derfor å heves for å komme opp i rett bane igjen, sier Jones.

Les mer om NorSat-TD og teknologien den tester her.

NorSat-TD har en liten spesiallaget rakettmotor som omdanner jod til ioner. Disse ionene akselererer mellom to gitre raskt nok til å gi satellitten en fart på cirka 40 kilometer per sekund.

Ionmotoren bruker kun strøm og jod som drivstoff, og skal demonstrere en grønnere type rakettmotor for satellitter og andre romfartøy.

- NorSat-TD ble utstyrt med rakettmotor slik at Norge kan utvikle prosedyrer og fremgangsmåter for å operere satellitter i rommet på en ansvarlig og bærekraftig måte, sier Jones.

Siden NorSat-TD kan flytte på seg ved hjelp av motoren sin, kan satellitten både unngå kollisjoner i bane og bli sendt ned i atmosfæren for å brenne opp på slutten av sin levetid. 

- Slik forhindrer vi at NorSat-TD skaper enda mer romsøppel, noe det allerede finnes for mye av i bane rundt jorda, sier Jones. 

NorSat-TD sin grønne rakettmotor er utviklet av ThrustMe, et fransk firma som ble grunnlagt av norske Ane Aanesland i 2017.

- Ionmotoren produserer en skyvekraft på cirka 0,4 millinewton. Det tilsvarer vekten som trengs for å flytte en fyrstikk, sier Jones.

Utviklingen av denne rakettmotoren ble støttet av både Norsk Romsenter og den franske romorganisasjonen CNES. 

Les mer om ionmotoren og ThrustMe her.

NorSat-TD styres av StatSat, som holder til på Skøyen i Oslo. 

Her har May-Iren Espelund og Øyvind Pettersen ved StatSat, og Johan Frich, aspirant ved Norsk Romsenter, regnet på satellittens bevegelser de siste månedene. 

- Sammen laget de en plan for å heve NorSat-TD og vedlikeholde banen dens videre, sier Jones.

Resultatene fra dette arbeidet gjør at Martin Mostad ved StatSat kan sende kommandoer til satellitten for å styre den i bane.

- StatSat jobber også med å opprette et norsk varslingssystem og planleggingsrutiner for hvordan NorSat-TD og fremtidige andre norske satellitter skal styres i bane for å unngå kollisjoner, og ikke bli romsøppel når de tas ut av drift, sier Jones.

NorSat-TD sin posisjon i rommet måles nøyaktig ved hjelp av flere instrumenter. 

- Blant annet har satellitten en høynøyaktig GPS-måler fra firmaet Fugro, og en laserreflektor fra Italia som gjør det mulig å måle posisjonen dens fra bakken, sier Jones.

Dette er to av de nye teknologiene som NorSat-TD ble laget og skutt opp for å teste. 

NorSat-TD følges også av United States Space Surveillance Network (SSN). De bruker ulike radarer og teleskoper for å følge posisjonene til en lang rekke satellitter og andre romfartøy som går i bane rundt jorda.

- Det er Norsk Romsenter som har sivil myndighetsfunksjon i Norge for å styre romfartøy i bane og spore disse, sier Jones.

NorSat-TD tester også laserkommunikasjon med jorda. Det gjøres av instrumentet SmallCAT, en nyttelast utviklet av TNO i Nederland.

Forskere ved TNO fikk nylig kontakt med laseren til SmallCAT ombord på NorSat-TD. Dette er utfordrende fordi satellitten befinner seg i 500 kilometers høyde og suser over jorda med en fart på mer enn 28 000 kilometer i timen.

Overføring av data med laser til og fra satellitter har potensial til å være både raskere, kunne overføre mer data, og er sikrere og mer vanskelig å forstyrre.

Les mer om SmallCAT fra TNO i Nederland her.

Tyler Jones – Prosjektleder, satellitter – Norsk Romsenter – 941 32 846