Nytt fra verdens største konferanse for jordobservasjon

Living Planet Symposium er verdens største konferanse innen jordobservasjon, det vil si forskning på og overvåking av jordas store kretsløp ved hjelp av satellitt.

Denne internasjonale konferansen holdes hvert tredje år, og i 2025 er det Wien og Østerrike som er vertskap.

Norsk Romsenter hadde en delegasjon på seks personer til årets Living Planet Symposium. Flere norske forskere fra ulike universiteter, organisasjoner og bedrifter var også med på konferansen.

Her er noen av høydepunktene fra Living Planet Symposium 2025.

De første bildene fra skogsatellitten Biomass

- Årets største nyhet på konferansen var nok presentasjonen av de aller første bildene fra skogsatellitten Biomass, sier Dag Anders Moldestad, fagsjef innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Biomass er den europeiske romorganisasjonen ESAs nyeste forskningssatellitt, som ble skutt opp 29. april 2025, og skal måle mengden karbon som er lagret i verdens skoger.

Det gjør Biomass ved hjelp av en spesiell radar i P-båndet på 70 centimeters bølgelengde, den lengste bølgelengden for en radarsatellitt noensinne.

- Radaren til Biomass ser derfor gjennom løvtaket til skogen, og får tilbake signaler fra stammen, store greiner og røtter på trærne, samt topografien av skogbunnen, sier Moldestad.

På de første bildene fra Biomass, som er over elven Beni i Bolivia og Amazonas i Brasil, synes regnskogen i grønt, elven i svart, våtmark i rødt og gressletter i lilla. 

- Den spesielle radaren ser også fire meter ned i sand som er tørr, blant annet i ørkenområder. Skogsatellitten kan derfor oppdage geologiske strukturer, underjordiske vannkilder og elveleier her, sier Moldestad.

Radaren ser dessuten ned i is, og kan dermed brukes til å oppdage endringer og strukturer lenger nede i isbreer enn det som til nå har vært mulig med satellitt. Dette viste et bilde over isstrømmer og fjell i Antarktis fra Biomass.

- Biomass fungerer allerede svært godt, og det blir veldig spennende å se de videre resultatene når satellitten er ferdig innkjørt og begynner forskningen for alvor, sier Moldestad.

Nytt romprogram fra EU og ministermøte for ESA

På Living Planet Symposium hadde både ESAs generaldirektør, Josef Aschbacher, som er østerriker, og EUs kommisjonær for forsvar og rommet, Andrius Kubilius, innlegg via videolenke.

- Kubilius understreket viktigheten av de nye Sentinel-satellittene, kalt Sentinel Expansion Missions, som skal skytes opp fra 2027. Disse vil både forbedre eksisterende satellittbaserte tjenester, bidra til ny tjenesteutvikling og gi mye ny forskning, sier Moldestad.

EU legger frem utkastet til sitt romprogram for 2028-2034 den 16. juli i år. 

Det er også romministermøte i ESA i høst. Her skal ESAs nye programmer for de neste årene, inkludert jordobservasjon, diskuteres og finansieres.

Flere store prosjekter fra ESAs medlemsland

- Både ESA og deres store medlemsland, som Italia, Frankrike og Tyskland, har flere nasjonale jordobservasjonssatellitter og prosjekter på gang, som ble presentert på konferansen, sier Moldestad. 

Her er det planer om både å studere jordas havstrømmer og vind med franske Odysea, og jordas tyngdefelt med amerikansk-tyske GRACE-C og ESAs Next Generation Gravity Mission (NGGM). 

- Dette vil være nye satellitter med banebrytende teknologi, sier Moldestad.

Tyngdefeltsatelitten NGGM skal gå opp til 72 grader nord og vil se både Norge og de delene av Grønland som smelter mest. 

- Sammen vil NGGM og GRACE-C kunne gi helt nye gravitasjonsvektorer opp mot vannbalansen på Grønland og fastlands-Norge, og bedre oversikt over havsirkulasjon, sier Moldestad.

Verdens beste radarsatellitt er europeisk

Norske etater, organisasjoner og bedrifter bruker mye data fra Sentinel-1-satellittene i det europeiske Copernicus-programmet.

- Den nye satellitten Sentinel-1C er nå helt operativ, og har blitt ranket som verdens beste satellitt med syntetisk-apertur-radar (SAR), sier Vigdis Lonar, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Denne teknologien brukes mye innen jordobservasjon, til alt fra å spore skip til å se oljesøl på havet og nedsynking på land.

- Forskere fra Norge har blant annet holdt presentasjoner på konferansen om bruk av SAR for forskning på tidevannsstrømmer og bølger dypt nede i havet, for oppdagelse av oljesøl, og for å lage nye dataprodukter for havis, sier Lonar. 

Nye norske satellitter for havovervåking

Selv holdt Moldestad en presentasjon tirsdag morgen om dagens norske nasjonale satellitter og de kommende satellittene i Arctic Ocean Surveillance-programmet (2 satellitter), N3X-programmet (3 satellitter) og MicroSAR-programmet (6 satellitter). 

I Arctic Ocean Surveillance-programmet utvikler norske bedrifter to satellitter sammen med ESA. Les mer om det her.

Onsdag hadde delegasjonen fra Norsk Romsenter møte med den italienske romorganisasjonen ASI, sammen med norske og italienske forskere. Her ble det diskutert fremtidige felles utviklingsprosjekter innen bruk av hyperspektrale satellitter til forskning på kryosfæren, metan, luftkvalitet og vann.

- Det er mye nytt som presenteres på Living Planet Symposium 2025, og flere nye jordobservasjonssatellitter, både norske og europeiske, som er på vei de neste årene, sier Moldestad til slutt.

Kontakt

Dag-Anders Moldestad – Fagsjef, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 913 28 273

Vigdis Lonar – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 415 63 198