Til hovedinnhold

Biomass-satellitten gir ny informasjon om verdens skoger

En ny satellitt forsker på verdens skoger, hva som skjer med dem og hvor mye karbon som er lagret der.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
30. april 2025
Den nye satellitten Biomass skal forske på jordas skoger og karbonets kretsløp.
Den nye satellitten Biomass skal forske på jordas skoger og karbonets kretsløp.Illustrasjon: ESA/ATG Medialab

Biomass skal måle biomassen og karbonet i verdens skoger. Det vil blant annet øke kunnskapen om mengden karbon som finnes i jordas karbonkretsløp og hastigheten på kretsløpet.

Skogsatellittens målinger vil også gi viktig informasjon om verdens skoger, hvor mye som tapes og erstattes, og hvordan skogene brukes.

Dataene fra Biomass skal benyttes i forskningen på jordas klima, miljø og store kretsløp, samlet kalt jordobservasjon. Les mer om jordobservasjon her

Biomass ble skutt opp fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana tirsdag 29. april klokken 11.15 norsk tid. 

Oppskytingen skjedde med den europeiske bæreraketten Vega-C, som norsk industri leverer teknologi til.

Ser skog, geologi og is

Biomass er en ny satellitt i den europeiske romorganisasjonen ESAs serie med forskningssatellitter, kalt Earth Explorers. 

På samme måte som de andre Earth Explorer-satellittene, er Biomass utstyrt med banebrytende ny teknologi som det har tatt år å utvikle, for å kunne utføre ny forskning.

- For Biomass er dette en spesiell radar, som ser gjennom både skyer og trekroner. Slik kan satelitten se stammen på trær, store tregrener og bakken under trærne, avhengig av hvor radaren dens ser fra, sier Dag Anders Moldestad, fagsjef innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Data fra Biomass vil, i samspill med modeller og bakkedata, gi høydeinformasjon om skogen, og mengde biomasse som finnes i skogen. 

- Det vil bidra til at forskerne for første gang kan lage en tredimensjonal oversikt over verdens regnskoger. Biomass kan også se ned i geologiske lag, typisk fire centimeter for tørre sedimenter, og måle bevegelse og hastighet for is på Antarktis, sier Moldestad.

Biomass ble skutt opp med en Vega-C-bærerakett tirsdag 29. april 2025.

Biomass ble skutt opp med en Vega-C-bærerakett tirsdag 29. april 2025.

Foto: ESA/CNES/ARIANESPACE/Optique vidéo du CSG/S. Martin

Kan gi mye ny og uventet forskning

Biomass er den første satellitten til å anvende P-båndet for radarsignaler og vil benytte en bølgelengde på hele 70 centimeter.

- Det er den lengste bølgelengden brukt av en radarsatellitt noensinne, og er helt nytt. Det blir derfor veldig spennende å se hva slags ny forskning og nye resultater det vil kunne gi, sier Moldestad.

Den nye satellitten åpner opp for å bruke SAR tomografi for å kartlegge tredimensjonale strukturer på bakken. Det gjøres ved å analysere radarbilder tatt fra ulike utsiktsposisjoner og ved ulike tidspunkter.

- I Norge finnes det flere gode forskningsmiljøer som bruker radarteknologi, og de vil kunne bygge strategisk ny radarkompetanse innen SAR tomografi med bred anvendelse og nytteverdi i fremtiden, sier Moldestad. 

Biomass vil måle hastigheten på is i Antarktis mer robust og nøyaktig, blant annet fordi signalet går lenger ned i isen enn fra andre radarsatellitter. 

- Satellitten har også potensial innen arkeologi for å kartlegge historiske elveleier og finne gamle bygningsstrukturer som i dag ligger bortgjemt under bakken, sier Moldestad.

Dette er de europeiske forskningssatellittene i Earth Explorer-serien.

Biomass er en av ESAs serie med forskningssatellitter, kalt Earth Explorers.

Illustrasjon: ESA

Norske forskere skal bruke Biomass

Forskerne som jobber med Biomass planlagger å lage kart over skogens biomasse og høyde i Sør-Amerika, Afrika og Asia, med 200 meter romlig oppløsning. 

- Disse kartene over de største skogmassene på jorda skal publiseres to ganger i året. I tillegg vil det bli gitt ut kart over skogforstyrrelse, med en romlig oppløsning ned til om lag 50 meter, sier Moldestad. 

De nye kartene over verdens regnskoger vil kunne redusere usikkerheter relatert til blant annet arealendringer, skogsdegradering og skogsvekst. 

- Det vil være en støtte for internasjonale avtaler som FNs klimakonvensjon og NICFI, det norske programmet for deling av regnskogsdata fra satellitt, sier Moldestad.

Forskere i Norge som planlegger å bruke dataene fra Biomass, arbeider hovedsakelig med regnskog og Antarktis. 

- Men det kan komme mange nye og overraskende resultater fra Biomass, som igjen kan lede til ny forskning og helt nye anvendelser. Dette blir veldig spennende å se, sier Moldestad til slutt.

Les mer om NICFI her

Kontakt

Dag-Anders Moldestad – Fagsjef, Jordobservasjon – Norsk Romsenter – 913 28 273