Ny arktisk værsatellitt viser nytten av små satellitter

Arctic Weather Satellite ble utformet og bygget av den europeiske romorganisasjonen ESA på bare tre år, med et lite budsjett. Det ble gjort for å vise at små og effektive satellitter kan utformes og bygges på kort tid, til reduserte kostnader.

Denne satellitten måler både temperatur og fuktighet vertikalt i atmosfæren, og ble laget for å være forløperen for en konstellasjon av liknende små værsatellitter.

Arctic Weather Satellite ble skutt opp for litt over et år siden. Nå viser dataene fra den seg å være nøyaktige nok til å bli brukt av Det europeiske senteret for værvarsel med mellomlang tidshorisont (European Centre for Medium-Range Weather Forecasts, ECMWF).

Her blir dataene fra den lille værsatellitten i Arktis brukt sammen med data fra flere andre og større værsatellitter. Denne informasjonen blir så brukt i de matematiske modellene som lager værvarsel med mellomlang tidshorisont.

Arctic Weather Satellite styres fra Norge. Les mer om det her.

Værvarsel over hele verden

Arctic Weather Satellite måler 1.0 × 5.3 × 0.9 meter og veier 125 kilo, noe som er betydelig mindre og lettere enn det som er vanlig for værsatellitter. 

Likevel gir den lille værsatellitten høyoppløselige data over temperatur og fuktighet vertikalt i atmosfæren. Det er spesielt viktig i Arktis, hvor fuktigheten i luften kan endre seg raskt.

Selv om dataene fra Arctic Weather Satellite er spesielt verdifulle for værvarsel i polare strøk, brukes de til værvarsel over hele verden.

Isskyer, vindhastighet og orkaner

Blant annet ser Arctic Weather Satellite spesielt godt skyer av is, som kan dannes over hele verden.

Også værvarslingen av hastigheten på vinder er noe som Arctic Weather Satellite har økt nøyaktigheten av.

Ikke minst ser den lille værsatellitten tyfoner, orkaner og andre tropiske stormer godt. (se figurene over og under).

Det at ECMWF nå bruker dataene fra Arctic Weather Satellite til sine værvarslinger, viser at små jordobservasjonssatellitter, utviklet på rekordtid og til lav pris, kan levere like gode data som større satellitter.

- Vi er svært stolte av denne satellitten. Selv om vi var sikre på fremgangsmåten vi brukte for å lage Arctic Weather Satellite, en fremgangsmåte som minner mer om det nye kommersielle rommarkedet (New Space), har resultatene fra satellitten overgått alle forventinger, sier Ville Kangas, prosjektleder for Arctic Weather Satellite ved ESA.

- Siden denne satellitten også er forløper for en konstellasjon av liknende små satellitter, som skal gi kontinuerlige data over været i polområdene for bruk i værvarsel over hele verden, kunne vi ikke vært mer fornøyd, sier Kangas til ESA.

Skal utfylle andre værsatellitter

Denne konstellasjonen av små værsatellitter heter Eumetsat Polar System (EPS-Sterna), og skal bygges av ESA i samarbeid med Den europeiske foreningen for værsatellitter, Eumetsat.

Eumetsat har i dag flere store værsatellitter, Meteosat-satellittene, i geostasjonær bane, 36 000 kilometer over ekvator. De gir bilder av været på jorda hvert femtende minutt, men kan ikke se polområdene.

Eumetsat har derfor også værsatellittene MetOp, som går over jorda fra pol til pol og ser polare områder. Men disse satellittene trenger 24 timer på å dekke hele jorda.

Værsatellitter med norsk teknologi

Dermed vil EPS-Sterna, som skal gå fra pol til pol og dekke jorda hver femte time, utfylle de andre værsatellittene. EPS-Sterna skal består av seks satellitter, som hver vil bli erstattet med en ny satellitt tre ganger, for å vare inn i fremtiden.

Dataene fra EPS-Sterna skal brukes til både værvarsel og forskning på jordas klima.

Den første av de nye satellittene i MetOp-serien, MetOp Second Generation, har norsk teknologi ombord og ble nylig skutt opp. Du kan lese mer om denne værsatellitten her.

Les mer om hvordan værsatellitter fungerer og brukes her.