Norge i rommet og i Europa

Norsk romvirksomhet er en viktig del av den norske samfunnsstrukturen. 

Stadig nye produkter og tjenester basert på satellittdata tas i bruk, og bidrar til et trygger og mer effektivt samfunn. 

Norsk Romsenter har som oppgave å forvalte norsk rompolitikk på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, bidra til utvikling av norsk romnæring og sørge for at bevilgninger anvendes på en effektiv måte. Stikkord er industri og næringsliv, samfunnsnytte, forbrukernytte og forskning.

The European Space Operations Centre (ESOC) befinner seg i Darmstadt i Tyskland og er kontrollsenteret for ESAs romferder. Foto: ESA.

Norsk Romsenter er sentral i utviklingen av alt dette. Norge er fullt medlem av ESA, og medlemskapet forvaltes av Norsk Romsenter, gjennom utstrakt delegatvirksomhet i ESAs forskjellige komiteer og råd. Nærheten til departementene og politisk ledelse er vesentlig for Romsenterets effektivitet. 

Norsk romindustri består i 2020 av rundt 40 store og små selskaper. De utvikler og produserer alt fra terminaler for satellittkommunikasjon og utstyr til jordobservasjonssatellitter, til sensorer for gammastråling i rommet, og selger tjenester over hele verden. Omsetningen er på cirka åtte milliarder kroner årlig. 

De norske rombedriftene finnes over hele landet, fra Longyearbyen til Larvik, og fra Eidsvoll til Bergen, med to hovedklynger på henholdsvis Østlandet og i Nordland/Troms. Romsektoren er et av de middels store områdene som vil kunne ta oppgaver når olje- og gassvirksomheten trenger færre høyt kompetente ansatte.

Europeisk innflytelse

Rammebetingelsene for videre vekst av den norske romvirksomheten gis gjennom den nasjonale Romstrategien, og bevilgninger av penger over Statbudsjettet. Implementeringen skjer i stor grad gjennom norsk deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESA og i EUs romprogrammer.

En av Norsk Romsenters viktigste oppgaver er å hjelpe norske bedrifter til å vinne kontrakter i ESAs programmer. Den europeiske romorganisasjonen ESA er dermed vårt viktigste virkemiddel. Norsk Romsenter har inngående kunnskap om ESAs programmer og muligheter, vi har et stort kontaktnett og kan gi råd om hvilke romprogrammer norske bedrifter bør bruke tid og penger på.

Romindustrien er internasjonal og nasjonal på samme tid. De fleste relevante kontraktene utlyses i EUs og ESAs programmer, og ved at Norge er aktivt medlem her, kan norske bedrifter konkurrere med de andre europeiske landene. 

Store og små land kjemper for sine interesser og sitt næringsliv om de samme kontraktene. De store landene har politiske og finansielle muskler, men mange av de små er også dyktige med høyt utviklet teknologi. Norske rombedrifter er heldigvis også langt fremme. Romsenterets aktive og hyppige tilstedeværelse i europeiske fora og over 33 års erfaring med å jobbe for norske interesser i europeiske organisasjoner, gjør at vi bidrar til å sikre at norske selskaper får sin del av kaka.

Hvordan gjør vi det?

Romsenteret jobber tett med den norske rombransjen og er godt oppdatert på hva den kan tilby. Fordi vi sitter i de viktigste utvalgene og komiteene i ESA og i EUs romprogrammer, vet vi også hva prosjektene behøver, og snakker Norges sak i ESAs programstyremøter og i andre relevante fora. Vår lange erfaring gjør også at vi kjenner de forskjellige aktørene godt, både i industrien på kontinentet og i byråkratiene. 

Romsenteret bidrar også med å identifisere teknologi som i utgangspunktet er utviklet for andre bransjer, men som kan videreutvikles til romteknologi og norske bedrifter nye muligheter.

Ministermøtet Space19+ i november 2019. Foto: ESA.

Norsk Romsenter administrerer nasjonale midler som er støtte til utvikling av varer og tjenester for romrelatert virksomhet. Denne støtten gir over tid betydelige industrielle ringvirkninger. For hver krone bedriftene får i kontrakter fra Norsk Romsenter og den europeiske romorganisasjonen ESA skapes det i gjennomsnitt 4,5 kroner i omsetning i og utenfor romvirksomhet.

ESAs teknologioverføringsprogram utnytter synergieffekter mellom rom- og bakkebasert virke. Et inkubasjonssenter i dette programmet er etablert på Kjeller, ESA BIC Norway, og drives av Kjeller Innovasjon.

Nasjonal nytte

Norge er kanskje det landet i Europa som har størst samfunnsnytte av romvirksomhet. 

Romsenteret jobber for at statlige etater skal bli enda bedre på å bruke data fra rommet, og samarbeider tett med offentlige instanser over hele landet. 

Eksempelvis bruker flere norske etater, forskningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter data fra Copernicus, EUs store jordobservasjonsprogram for overvåking av klima og miljø ved hjelp av satellitt. Jordobservasjonsprogrammene i ESA er også helt avgjørende for forståelse av klimautviklingen, og legger det teknologiske og kunnskapsmessige grunnlaget for kommende europeiske værsatellitter og miljøsatellitter i Copernicus. 

Meteorologisk Institutt i Oslo, Fiskeridirektoratet i Bergen, NGU i Trondheim, Norsk institutt for luftforskning på Kjeller, Kystverket i Ålesund og Kartverket på Hønefoss er bare noen av dem som bruker data fra jordobservasjon i sitt arbeid. 

Også dataene fra de norske nasjonale satellittene AISSat-1 og AISSat-2 og NorSat-1 og NorSat-2, blir brukt i utstrakt grad av norske etater, institusjoner, organisasjoner, bedrifter og departementer.

Kontakten med den norske romindustrien, romforskningen, etatene og departementene, og samarbeidet med internasjonale organisasjoner som den europeiske romorganisasjonen ESA, den europeiske satellittorganisasjonen EUMETSAT, de EU-styrte programmene Galileo og Copernicus, krever mye reisevirksomhet og ikke minst en god kollektiv hukommelse og opparbeidet kompetanse. 

Denne unike kompetansen og hukommelsen gjør Romsenteret til et nav i norsk romvirksomhet.