Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Mars

Mars er den fjerde planeten fra sola og vår naboplanet.

Mars er kanskje den planeten i hele solsystemet som er mest lik jorda. Forskerne lurer på om Mars kan ha flytende vann og liv.

Planeten er oppkalt etter romernes gud for krig. Fordi overflaten ser rød ut kalles Mars også for Den Røde Planet.

Mars har halvparten så stor radius som jorda og bare 11 prosent av jordas masse. Mengden overflateareal tilsvarer det samlete arealet av landmassene på jorda.

På samme måte som jorda har Mars en fast overflate. Den har også en tynn atmosfære av karbondioksid, små mengder nitrogen og andre gasser.

Mars roterer skrått på det horisontale planet og har derfor årstider som jorda. Men siden Mars befinner seg cirka en halv gang lenger borte fra sola enn det jorda gjør, varer et år der dobbelt så lenge som på jorda.

Høye fjell og dype daler

På grunn av den tynne atmosfæren varierer temperaturen mellom dag og natt og mellom årstidene på Mars mye. Det kan bli så kaldt som minus 140 grader Celsius.

På en fin sommerdag kan temperaturen komme opp i behagelige 20 grader.

Vår røde naboplanet er hjem til to av de mest spektakulære synene i solsystemet. Den døde vulkanen Olympus Mons rager hele 27 kilometer opp fra bakken. Det er det høyeste fjellet i solsystemet. (Mount Everest er cirka 8 kilometer høyt.)

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Mars satt sammen av bilder fra Viking Orbiter 1.</para><para>Midt på bildet er hele Valles Marineris.</para><para>Foto: NASA</para></section>

Mars satt sammen av bilder fra Viking Orbiter 1.

Midt på bildet er hele Valles Marineris.

Foto: NASA

Valles Marineris er den dypeste kløften i solsystemet. Den er 4000 kilometer lang og 7 kilometer dyp. Lengden tilsvarer hele Europa på tvers. (Grand Canyon er rundt 4 kilometer lang og 2 kilometer dyp.)

Mars har også en stor forhøyning i overflaten, Tharsis, som er 4000 kilometer lang og 10 kilometer høy, samt et enormt nedslagskrater, Hellas Planitia, som er mer enn 6 kilometer dypt og 2 kilometer i diameter.

Vind og is

Mars har også en nordpol og en sørpol dekket av is. Enorme sletter og nedslagskratere finnes overalt på planeten. Fjell- og klippeformasjoner, steiner, sanddyner og ras får overflaten til å minne om steinørkenene på jorda.

Vindene både på overflaten og oppe i atmosfæren kan være sterke. På bakken har det blitt observert sandstormer og skypumper.

I dag er Mars en knusktørr planet. Lufttrykket er så lavt at alt vann koker bort. Men tidligere i historien fantes det store hav. Kanskje dekket de så mye som en tredjedel av planeten.

Vann og mikroorganismer?

Forskerne tror at mye av vannet fordampet ut i atmosfæren. Derfra blåste solvinden vannet ut i rommet.

Men det finnes spor av vannet på Mars, i det som ser ut som inntørkete bassenger, innsjøer, elveleier og bekkefar. Radarundersøkelser viser at det finnes is under bakken. Mars-sonden Phoenix tok bilder av is under overflaten.

Kanskje finnes det flytende vann i reservoarer under bakken. I så tilfelle kan dette vannet inneholde mikroorganismer.

I løpet av sommeren på den nordlige halvkule dukker det opp metan i atmosfæren på Mars. Stammer dette metanet fra permafrost som smelter i varmen? Kanskje er det mikroorganismer som danner denne metangassen.

Intens utforsking

Mars er vår nærmeste nabo og kan altså ha både flytende vann og mikroorganismer. Derfor er forskerne svært interessert i denne planeten. Utforskingen av Mars har vært intens helt siden NASAs Mariner 4 passerte i 1964.

Siden den gang har flere sonder gått i bane rundt eller landet på Mars. De har sendt hjem mengder av informasjon og bilder.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solnedgang på Mars tatt av roveren Spirit</para><para>19. mai 2005. Foto: NASA</para></section>

Solnedgang på Mars tatt av roveren Spirit

19. mai 2005. Foto: NASA

I dag går hele tre romsonder, Mars Express, Mars Odyssey og Mars Reconnaisance Orbiter, i bane rundt vår røde naboplanet.

Det første romfartøyet som landet på Mars var Mars2 i 1971. Deretter ankom NASAs to Viking-fartøy i 1976. Så, i 1997, landet Mars Pathfinder på vår røde naboplanet.

De to roverne Spirit og Opportunity har undersøkt overflaten på Mars siden 2004. I 2008 ankom Phoenix Mars Lander ved nordpolen for å grave etter is, og i 2012 landet roveren Curiosity for å lete etter vann og liv i Gale-krateret på den nordlige halvkule.

Vi vil til Mars

Mars har to måner, Phobos og Deimos. Disse månene er oppkalt etter to av Mars’ sønner, Frykt og Avsky.

Både den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA har planene klare for nye Mars-rovere. De og mange andre romorganisasjoner ønsker også å lande mennesker på Mars.

Det er ikke sikkert at det finnes liv på Mars, men vår røde naboplanet vil mest sannsynlig få besøk av mennesker i fremtiden.

Kilde: De 8 Planetene, Wikipedia