Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den norske satellitten NorSat-1 ble skutt opp 14. juli 2017. Illustrasjon: T. Abrahamsen
T. Abrahamsen

De norske satellittene

Norge er med på å spleise på mange store og viktige satellitter, men vi har også noen som bare er våre.

Det finnes veldig mange satellitter i bane rundt jorden. De fleste satellittene tilhører store land som USA, Russland, Kina. I tillegg tilhører mange av satellittene den europeiske romorganisasjonen ESA som Norge er en del av, og dermed er Norge med på å eie mange satellitter. Det er lettere å lage og å sende opp bedre og flere satellitter når man spleiser på dem.

Men selv om det er lurt å samarbeide med de andre landene i Europa, så trenger Norge også noen satellitter som bare er våre:

AISSat

Satellittene AISSat-1 og AISSat-2 holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Det gjør de ved å fange opp Automatic Identification Signals (AIS), som forteller om et skips posisjon, fart og retning. På denne måten hindrer man kollisjoner mellom skip.

AISSat-1 ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. AISSat-1 er bare 6 kilo tung og 20 x 20 x 20 centimeter stor.

AISSat-2 ble skutt  opp fra den russiske rombasen Bajkonur i Kasakhstan 8. juli 2014, og er helt lik den første. Den tredje AIS-satellitten kommer i bane i 2017.

Kystverket og andre bruker informasjonen vi får fra AIS blant annet til å passe på fiskere, passe på miljøet (oljesøl), ha oversikt over trafikk i Arktis og hjelpe til med anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst.

NorSat

Norge har også tre satellitter som heter NorSat. Alle disse satellittene har AIS-teknologi om bord. 

NorSat-1 og NorSat-2 ble skutt opp 14. juli 2017. NorSat-1 hadde med seg et instrument for å observere sola, og et annet instrument for å undersøke romværet. NorSat-2 skulle teste ut en ny antenne.

Natt til 29. april 2021 ble den nyeste norske satellitten NorSat-3 skutt opp fra Kourou i Fransk Guyana. NorSat-3 har også en AIS-mottaker om bord for å fange opp signaler fra skip i de norske havområdene.

Det som er nytt med NorSat-3, er at den også har med seg en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD). Denne skal brukes til å se skip som har skrudd av AIS-senderen sin. Dette kan være for eksempel fordi de ikke ønsker å bli oppdaget.

Studentsatellittene

I tillegg til de statlige satellittene, bygges flere norske studentsatellitter. HiNCube ble bygget av studenter ved Høyskolen i Narvik og skutt opp i November 2013. Den veide under 1 kilo. Den er fortsatt i bane rundt jorden, men dessverre har vi ikke klart å få kontakt med den. Derfor får den ikke gjort det den skulle gjøre, men studentene har lært masse til neste gang de skal lage en satellitt.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Studensatellittene HiNCube, CubeSTAR og NUTS (f.v.) er alle en del av ANSAT, det nasjonale studentsatellittprogrammet. Illustrasjon: Trond Abrahamsen, ARS</para></section>

Studensatellittene HiNCube, CubeSTAR og NUTS (f.v.) er alle en del av ANSAT, det nasjonale studentsatellittprogrammet. Illustrasjon: Trond Abrahamsen, ARS

CubeStar bygges ved Universitetet i Oslo. Den skal gjøre vitenskapelige undersøkelser av romværet rundt jorda. NUTS bygges ved NTNU. Denne studentsatellitten skal gjøre målinger av bølger i atmosfæren.

Telenor-satellittene

Det norske telefon- og internettselskapet Telenor har i mange år eid kommunikasjonssatellitter. Alle satellittene heter Thor med et nummer bak. Det har eksistert så mange som seks stykker (Thor 1, 2, 3, 5, 6 og 7). Thor 2 ble sendt ut i "kirkegårdsbanen" i rommet etter mange års innsats i den geostasjonære banen.

Den nyeste Thor-satellitten ble skutt opp 26. april 2015. Den heter Thor 7. I tillegg til satellittjenester for tv, radio, internett og telefoni, gir Thor 7 også bredbåndssamband til den norske Troll-stasjonen i Antarktis.

Visste du at...

Hvis jorden var et eple, så ville atmosfæren være tynnere enn epleskallet.

Relaterte linker

Hæ?

hva betyr forskjellige ord og uttrykk? Her får du en enkel forklaring på vanskelige ord
  • Magnetfelt

  • Satellitt

  • Jordobservasjon

  • Satellittkommunikasjon

  • Satellittnavigasjon

  • Galileo

  • Copernicus

  • Bakkestasjoner