Himmelens farger

Hvorfor er himmelen blå når luften er gjennomsiktig? Sola sender ut hvitt lys ned til oss på Jorda. Selv om vi sier at lyset er hvitt så inneholder det egentlig alle fargene i regnbuen. Disse forskjellige fargene har forskjellige bølgelengder.

Luft er bygd opp av små partikler som kalles molekyler. Luften i atmosfæren vår lar ikke lyset passere helt upåvirket. Mesteparten av solstrålene, bortsett fra det blå sollyset, går rett forbi disse luftmolekylene.

Den blå fargen/sollyset blir spredt utover av luftmolekylene. Så når vi ser opp på den blå himmelen ser vi blått avbøyd lys fra solen. De andre fargene i lyset får vi ikke øye på.

Hvor starter egentlig himmelen?

Himmelen begynner faktisk der bakken ender. Himmelen er atmosfæren, all luften som er rundt oss. Himmelen har også forskjellige lag med forskjellige navn. Det laget vi mennesker oftest befinner oss i heter troposfæren.

Hva er en regnbue?

Hvis du klarer å finne en regnbues ende, vil du finne en skatt av gull og diamanter! Har noen fortalt deg dette før? Du har kanskje senere også hørt at dette ikke stemmer og at det bare er en skrønehistorie. Da har du fått høre sannheten. Det er fordi regnbuer ikke har noen ende. Fra et fly i luften kan du se at regnbuen egentlig er en sirkel og en sirkel har jo ingen ende eller start.

Sollyset inneholder alle verdens farger. Foto: Wikimedia.

Fargene i en regnbue kommer fra solstrålene. Når disse strålene går igjennom regndråper og ikke bare luft, blir lyset som er hvitt, delt opp i blått, lilla, rødt, oransje, gult, grønt.

Himmel i alle farger

Himmelen kan ha mange fine farger. Den er oftest blå eller svart, men noen ganger kan den bli rød, lilla, gul og til og med litt grønn. Hvorfor kan himmelen skifte farge så ofte som om den skulle være en kameleon?

Rød og gul himmel. Foto: Elisabeth Ødegaard

Som vi allerede vet, så inneholder sollyset alle verdens farger. Når himmelen får forskjellig farger så er det fordi det lyset som når oss har blitt påvirket av jordens atmosfære. Når lyset passerer atmosfæremolekylene så spres lyset. Det blå lyset spres mest.

Himmelen får andre farger enn blå når solen går ned. Det er fordi når solen ikke står så høyt på himmelen, så må lyset gjennom et mye tykkere lag av atmosfæren enn ellers. Det betyr at molekylene sprer det blå lyset så mye at bare det røde og gule som er igjen til å nå øynene våre.

Om natten har himmelen samme farge som verdensrommet, nemlig svart! Det er fordi det da ikke er noe sollys som molekylene i verdensrommet kan "leke med" – altså bryte.