Meny
"That´s one small step for man, but one giant leap for mankind"...
Har du noen gang hørt noen si denne setningen? Den er kanskje verdens mest kjente setning. På norsk betyr det: ”et lite skritt for en mann, men et stort steg for menneskeheten” . Dette var det første astronauten Neil Armstrong sa da han tok sine første skritt på månen. Han var altså det første mennesket som var på månen.
Amerikanerne hadde jobbet i syv år for å bygge et romfartøy som kunne bringe mennesker til månen og tilbake til jorda igjen. 20.juli 1969 landet Neil Armstrong og Buzz Aldrin med måne-landeren i et område på månen som kalles for stillhetens hav. Tredjemann, Michael Collins ventet på de to andre i den andre delen av Apollo 11.
16. juli 1969 tar astronautene Armstrong, Aldrin og Colloins av fra Cape Canaveral i den digre Saturn V-raketten. Apollo 11s mål var å lande på månen for første gang. Foto: NASA.
Michael Collins er ikke så kjent som de to andre astronautene i Apollo 11 fordi han egentlig aldri vår på månen. Allikevel hadde han en like viktig oppgave. Han sirkulerte rundt månen og ventet på at Armstrong og Aldrin skulle koble seg på med måne-landeren som var den ene delen av Apollo 11. Slik måtte det gjøres for å kunne klare å reise tilbake til jorden og slik var Collins helt nødvendig for romferden.
Amerikanerne sendte flere til månen de neste årene. 12 stykker har vært på månen og alle var amerikanere. Astronautene gjorde mange spennende oppdagelser. De gikk eller kjørte rundt i månebilene. På disse turene tok de bilder, de tok prøver av sand og steiner, og satte opp instrumenter.
Nå har det ikke vært noen på månen siden amerikanerne sluttet å sende mennesker dit i 1972. Dette var fordi turene både var dyre og farlige. Dessuten hadde ferdene gitt mye informasjon og derfor ville ikke USA bruke mer penger på å forske på månen, men heller forske på andre planeter og andre ting i verdensrommet. Månebilene som ble brukt på månen står faktisk der i dag - akkurat der astronautene forlot dem. De var for tunge til å bringes med hjem igjen. Fordi det ikke finnes vann eller luft der oppe, kommer de aldri til å bli rustne. Det betyr at de ser like nye i dag som de gjorde for over 40 år siden.
Nå er det forskere som tenker på mulighetene for mennesker å bo på månen og det forskes mye på hva som skal til for å overleve på en så lite gjestmild klode.
Hør lydklippet om månelandingen:
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt. Vi kaller ting vi har bygget og sendt opp i bane rundt jorda for satellitter. Det stemmer! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er faktisk satellitter. Jorda er til og med en satellitt. Det er fordi den går i bane rundt sola.
For å kunne skyte opp romfartøy og satellitter i verdensrommet trengs voldsomme krefter. Fartøyene og satellittene kan ikke skyte opp seg selv. Derfor brukes raketter til dette. En rakett bærer alt fra store romfartøy med mennesker i, til små satellitter som skal gå i bane rundt jorden.
NASA er den amerikanske romorganisasjonen. Bokstavene står for: National Aeronautics and Space Administration. NASA forsker mye på, og i rommet. De sender både romsonder, satellitter og mennesker ut i rommet.
ESA er den europeiske romorganisasjonen. Det er på en måte en romforsknings-klubb for de europeiske landene. Bokstavene står for European Space Agency. Mange land i Europa samarbeider med å utforske og jobbe med verdensrommet. Norge er medlem i ESA.
Norsk Romsenter (NRS) er en del av nærings- og fiskeridepartementet. Det er et senter i Oslo der mange jobber med verdensrommet. De jobber med norske prosjekter, men samarbeider også med andre land. NRS er medlem av ESA.
En kosmonaut er det samme som en astronaut. Kosmonaut er bare det russiske navnet. kosmonaut betyr ”en som reiser i verdensrommet”. På samme måte er det kinesiske ordet for romfarer er taikonau.
På femti- og sekstitallet konkurrerte USA og Russland- Sovjetunionen mot hverandre. Begge nasjonene ville bli de første til å erobre verdensrommet. Det ville vise hvor store, sterke de var, og hvor mye makt de hadde. De jobbet hardt for å klare å lage god nok teknologi til å være "konger" i verdensrommet. Russland tok første stikk da de sendte både den første tingen, det første dyret og det første mennesket i rommet. Men USA tok dem igjen når de sendte de første menn til månen.
Nyttelast er det som sitter øverst på en romrakett. Nyttelast er det som vi ønsker å sende opp til rommet. Lasten er til nyttig bruk! Det kan være satellitter som skal utføre forskjellige oppgaver, eller så kan det være en romkapsel med astronauter i. Astronautene skal som regel til en romstasjon.
En romsonde er et automatisk romskip som kan reise alene i mange år gjennom verdensrommet. Romsonder utforsker ved å ta bilder og målinger av planeter eller andre himmellegemer som er langt unna jorden.
Verdens første menneskeskapte satellitt. Sputnik var en metallkule som veide omtrent 80 kilo. Sovjetunionen sendte denne metallkulen opp i verdensrommet i 1957. Navnet Sputnik er russisk, og betyr både reisevenn og satellitt.
Visste du at fotsporene som astronautene lagde på månen kommer til å være der for alltid? (med mindre noen reiser opp og visker de ut). Det er fordi det ikke er noen vind som kan blåse de vekk.
Det er temaet for Blue Justice-konferansen i København 23.-24. mars.
Norske Solsys Mining undersøkjer korleis måneregolitt kan bli til næring for ...
GLOC 2023 is organized by the IAF and hosted by the Norwegian Space Agency.
IRISS kan bli nyttig både for norske brukere og industri.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.