Meny
Det at verdensrommet er så vanvittig stort kan være skremmende, kanskje spennende og litt mystisk. Å i hele tatt forsøke å forestille seg størrelsen på verdensrommet er vanskelig.
Kan vi noen gang finne ut av hvor stort det er? Hva har vi klart å måle?
Vi har beregnet at det observerbare universet er 13,7 milliarder år gammelt og begynte ved Big Bang. Det har nå en radius på 46.5 milliarder lysår i alle retninger fra jorden. At det er observerbart betyr ikke at vi faktisk kan se det med for eksempel et teleskop, men at det er så nært at man enten kan måle eller regne seg ut til at det finnes. (Det er et uttrykk for at strålingen fra et objekt i ytterkanten akkurat har hatt tid til å nå jorden).
Mange spørsmål kan dukke opp i hodet når man tenker på universets størrelse:
Stopper det i det hele tatt eller er det uendelig? Det kan være vanskelig å forstå at noe er uendelig, for alt har jo en ende, et eller annet sted. Men hva hvis verdensrommet ender, hva finnes etter der det ender? Er det ingenting? Hva er ingenting? Ingenting er jo ikke noe.
Kosmisk mikrobølgebakgrunnstråling markerer yttergrensen for det observerbare univers. Foto: NASA.
Vi kommer kanskje aldri til å finne ut av dette, og noen er til og med glade for at vi ikke kan få svar på disse store spørsmålene. De synes det er gøy å gruble over dette og liker at man ikke forstår. Allikevel er det viktig og spennende at vi forsøker å forstå noe av det vi har mulighet til å forstå, og at vi forsker videre. Det vi har funnet ut er at universet utvider seg hele tiden og det har det gjort helt siden Big Bang. Hvis vi ville prøve å reise til universet ytterste kant måtte vi ha reist ekstremt fort. Det er fordi universet fortsetter å utvide seg i alle retninger.
Vi vet at det nesten er umulig å ta igjen universet. Men hvis vi hadde klart det, hadde vi da kommet til en grense, med ingenting utenfor?
Noen mener at universet har en grense og stopper. Det betyr at hvis man hadde klart det, så kunne man har reist rundt for å så komme tilbake til start. Andre mener heller at universet fortsetter i uendelighet og at man uansett aldri kommer til en grense.
I dag er det mange som tror at det ikke finnes noe utenfor universet, men at det kan finnes andre universer enn vårt eget.
For å få litt perspektiv på hvor stort universet er i forhold til oss selv, er denne interaktive animasjonen veldig fin. Den er forresten laget av to tenåringer. Under kan dere se en YouTube-video laget av The American Museum of Natural History. På seks minutter blir du tatt med på en reise fra jorda og til enden av det kjente universet.
Et lysår er den avstanden lyset beveger seg i løpet av et år. Lyset går nesten 300 000 kilometer i sekundet. Det er veldig fort. Det er også store avstander i verdensrommet. Derfor har vi bestemt oss for å bruke lysår som måling når vi snakker om for eksempel reisen til andre stjerner. Da slipper vi å få så store tall som vi ikke helt kan begripe.
Vi sier at masse er lik: tetthet ganger Volum. Tetthet forklarer hvor tett noe er presset sammen. Og volum betyr hvor stor denne tingen er. Altså hvor mange atomer er tett presset sammen i en ting. La oss tenke at vi har et stort sukkerspinn og en like stor stein. Steinen er tyngre, hardere og fastere enn sukkerspinnet. Steinen har større masse enn sukkerspinnet. Steinen har mange flere atomer presset sammen på like stor plass som sukkerspinnet. Sukkerspinnet har færre atomer, men er like stor som steinen.
Store stjerner (mye større en solen), kan eksplodere og bli til nøytronstjerner. Disse eksplosjonene kalles supernovaer.
Tyngdekraft er en tiltrekningskraft. Alt som har masse trekker andre masser til seg. Det gjelder deg også, for du er også laget av stoff! En person som sitter ved siden av deg, trekkes faktisk litt mot deg. Men tiltrekningskraften er så liten at det ikke merkes. Jo mer stoff det er i et objekt, jo større er tiltrekningskraften. For eksempel, så trekker jorden til seg månen. Newton fant ut av dette da han satt under et tre og så et eple falle mot jorden. Han undret hvorfor eplet alltid falt nedover, og ikke oppover. Han fant ut at det måtte være på grunn av tyngdekraften! Hvorfor vi mennesker for eksempel veier forskjellig, er fordi vi har ulik kroppsmasse.
Eksoplaneter, også kalt ekstrasolare planeter, er planeter som finnes utenfor vårt solsystem. De er med andre ord veldig langt unna jorden.
En komet er et objekt som går i bane rundt solen, akkurat som asteroider og planeter. Kometer er laget av blant annet is, karbon og stein. De er som store, skitne snøballer. Kometene er mye mindre enn planeter. De minste er på omtrent 100 meter og de største er 30 km. 30 km er omtrent så langt du må kjøre bil, for å komme fra Oslo til Tusenfryd.
Når kometer kommer nær solen, varmes isen og alle de frosne gassene. Slik får kometen en riktig så vakker hale som består av nettopp disse gassene og annet støv som kometen drar med seg på sin ferd.
Astronomi er vitenskapen om himmellegemer og fenomener som er utenfor jordas atmosfære. Når man forsker på astronomi, studerer man universets opprinnelse, utvikling og historie. Astronomi handler om alle himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser. Astronomer er det vi kaller forskerne som undersøker nettopp dette.
Himmellegemer er en fellesbetegnelse på objekter i verdensrommet. Det vil egentlig si alle store objekter som ikke er på jorden. Et himmellegeme kan være en planet, stjerne, komet, asteroide, meteor eller en hel galakse.
Hvis det var mulig å fylle en t-skje med nøytron- stjerne-stoff, så ville den veie omtrent 112 millioner tonn!
Væskedynamikk er annerledes i vektløshet enn på jorda og undersøkes med vektl...
Derfor forsker ESA på forbrenning i vektløs tilstand, i rommet, sonderaketter...
Norsk Romsenter skrev under avtalen med den franske romorganisasjonen CNES på...
En engasjert klima- og miljøminister Espen Barth Eide åpnet rom- og klimakonf...
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.