Universets historie

The Big Bang er en teori om universets begynnelse og utvikling Det er en teori, det vil si at ingen kan være 100 prosent sikre på at det var slik det skjedde. Men forskerne har studert universet lenge nå og har skaffet seg masse informasjon og bevis som støtter Big Bang-teorien.

Ifølge teorien fantes all materien i universet i et ekstremt lite, tett og varmt punkt. Ut i fra navnet ”The Big Bang” skulle man tro at det eksploderte, men det er kanskje riktigere å si at det begynte å ekspandere med en utrolig fart. Dette skjedde for rundt 13, 7 milliarder år siden, men universet har fortsatt å ekspandere og strekke seg ut siden.

At dette skjedde er de aller fleste forskerne enige om, men det er stor usikkerhet om hva som fikk dette til å skje.

Materie dannes

Da universet var veldig ungt, vi snakker her om cirka 0, 0000000000000000000000000000000001 (34 desimaler) sekunder etter Big Bang, doblet universet sin størrelse minst 90 ganger. Denne fasen kalles inflasjonen. Etter inflasjonen fortsatte universet å ekspandere, men ikke fullt så raskt og samtidig kjølnet det, og materie ble dannet.

I løpet av de første tre minuttene av universets eksistens ble lette kjemikalier skapt, men det tok rundt 380 000 år før universet ble kaldt nok slik at lys kunne skinne. Da dukket de første atomene opp og lyset som ble skapt da kan vi fremdeles registrere i avanserte instrumenter i form av mikrobølgestråling. Denne strålingen kalles den kosmiske bakgrunnsstrålingen.

Den eldgamle og intenst stjernedannende galaksen HFSL3. Illustrasjon: ESA/C. Carreau

I de neste 100 millioner årene fortsatte universet og ekspandere og kjølne. Små forandringer i gravitasjon fikk partikler til å samle seg.

Gravitasjon virker slik at masse tiltrekker masse. Gravitasjon påvirket også gasser i universet. Når de enorme mengdene av gassene hydrogen og helium raste gjennom rommet etter Big Bang, begynte atomene å trekke seg sammen i enorme gasskyer. Etter hvert presset tyngdekraften atomene sammen, så tett at de begynte å smelte sammen. Dette utløste store energimengder.

De første stjernene

Rundt 10 til 200 millioner år etter universets begynnelse, ble de første stjernene skapt fra slike store lommer av gass.

Deretter begynte stjerner å samle seg i galakser. Galaksene formet seg i galakseklynger. Etter hvert endte noen stjerner opp som det vi kaller supernovaer.

Når en massiv stjerne går tom for hydrogen som brennstoff kan det hende at den eksploderer i en supernova.

Da blir trykket og temperaturen enda høyere, og under disse spesielle omstendighetene kan helium- og hydrogenatomene presses sammen til mer komplekse atomer som jern, oksygen og karbon.

Stort sett alt grunnstoff er laget på denne måten. Alt du ser rundt deg er bygget opp av atomer skapt i stjerner for milliarder av år siden.

I en supernovaeksplosjon blir slike stoffer slynget ut i verdensrommet igjen, som i en miniversjon av Big Bang.

På grunn av gravitasjonskraften vil også disse grunnstoffene bli en del av nye gasskyer som danner nye stjerner.

Slik oppstod en gang vårt eget solsystem for rundt 4, 6 milliarder år siden – og jorda som vi bor på.