Meny
Ingenting varer evig, selv ikke stjernene. Men hvordan oppstår de og hvordan forsvinner de?
Alle stjerner blir født i tette skyer av gass og støv. Det starter med en gravitasjonskollaps. Det betyr at en samling av stoffer faller sammen mot et tyngdepunkt. Stjernen vokser ved at den stadig trekker til seg masse som er i skyen. Hvordan en stjerne dør avhenger kun av en ting: hvor tung den er. De ulike måtene ulike stjerner dør på har fått ulike navn:
Den nærmeste stjernen er solen vår. Om ca. fem milliarder år kommer solen til å blåse seg opp til en stor rød kjempe, nesten som en ballong, før mesteparten blir sprengt ut i verdensrommet og blir til en liten glødende stjernerest. Denne resten kalles en hvit dverg. Selv om den er liten veier den veldig mye. Når solen en gang blir en hvit dverg, vil en teskje med stoff fra den veie like mye som en bil.
Illustrasjon av en hvit dverg omringet av biter fra en ødelagt asteroide. Ill.: NASA.
Stjerner som er mye større en solen, kan bli til supernovaer og til slutt nøytronstjerner. I en supernova-eksplosjon sprenges det meste av stoffet utover, men noe av stjernen eksploderer innover. En nøytronstjerne veier mye mer enn en hvit dverg. En teskje med stoff av en nøytronstjerne vil veie like mye som et gigantisk lasteskip fullastet med olje.
Enda større stjerner kan bli til noe som heter et svart hull den ytterste delen av stjernen eksploderer utover, mens den innerste eksploderer innover. Dette ligner litt på en supernova, men i stedet for å krympe ned til en liten ball, så fortsetter den å krympe til den forsvinner. Det finnes ikke så mange stjerner som er så store at de blir til sorte hull og det nærmeste svarte hullet vi vet om ligger mer enn 3000 lysår unna.
Et lysår er den avstanden lyset beveger seg i løpet av et år. Lyset går nesten 300 000 kilometer i sekundet. Det er veldig fort. Det er også store avstander i verdensrommet. Derfor har vi bestemt oss for å bruke lysår som måling når vi snakker om for eksempel reisen til andre stjerner. Da slipper vi å få så store tall som vi ikke helt kan begripe.
Vi sier at masse er lik: tetthet ganger Volum. Tetthet forklarer hvor tett noe er presset sammen. Og volum betyr hvor stor denne tingen er. Altså hvor mange atomer er tett presset sammen i en ting. La oss tenke at vi har et stort sukkerspinn og en like stor stein. Steinen er tyngre, hardere og fastere enn sukkerspinnet. Steinen har større masse enn sukkerspinnet. Steinen har mange flere atomer presset sammen på like stor plass som sukkerspinnet. Sukkerspinnet har færre atomer, men er like stor som steinen.
Store stjerner (mye større en solen), kan eksplodere og bli til nøytronstjerner. Disse eksplosjonene kalles supernovaer.
Tyngdekraft er en tiltrekningskraft. Alt som har masse trekker andre masser til seg. Det gjelder deg også, for du er også laget av stoff! En person som sitter ved siden av deg, trekkes faktisk litt mot deg. Men tiltrekningskraften er så liten at det ikke merkes. Jo mer stoff det er i et objekt, jo større er tiltrekningskraften. For eksempel, så trekker jorden til seg månen. Newton fant ut av dette da han satt under et tre og så et eple falle mot jorden. Han undret hvorfor eplet alltid falt nedover, og ikke oppover. Han fant ut at det måtte være på grunn av tyngdekraften! Hvorfor vi mennesker for eksempel veier forskjellig, er fordi vi har ulik kroppsmasse.
Eksoplaneter, også kalt ekstrasolare planeter, er planeter som finnes utenfor vårt solsystem. De er med andre ord veldig langt unna jorden.
En komet er et objekt som går i bane rundt solen, akkurat som asteroider og planeter. Kometer er laget av blant annet is, karbon og stein. De er som store, skitne snøballer. Kometene er mye mindre enn planeter. De minste er på omtrent 100 meter og de største er 30 km. 30 km er omtrent så langt du må kjøre bil, for å komme fra Oslo til Tusenfryd.
Når kometer kommer nær solen, varmes isen og alle de frosne gassene. Slik får kometen en riktig så vakker hale som består av nettopp disse gassene og annet støv som kometen drar med seg på sin ferd.
Astronomi er vitenskapen om himmellegemer og fenomener som er utenfor jordas atmosfære. Når man forsker på astronomi, studerer man universets opprinnelse, utvikling og historie. Astronomi handler om alle himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser. Astronomer er det vi kaller forskerne som undersøker nettopp dette.
Himmellegemer er en fellesbetegnelse på objekter i verdensrommet. Det vil egentlig si alle store objekter som ikke er på jorden. Et himmellegeme kan være en planet, stjerne, komet, asteroide, meteor eller en hel galakse.
Stjerner egentlig ikke blinker? Det bare ser sånn ut fordi turbulens i jordas atmosfære påvirker lyset som treffer øynene dine.
ESA har valgt to forskningssatellitter som går videre til uttak.
Space Norway har inngått avtale med Telenor om kjøp av Telenor Satellite.
The seminar will provide a platform to foster ongoing collaboration between N...
Det viser en ny økonomisk rapport fra Storbritannia.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.