Sorte hull

Tyngdekraften er så stor fordi materie har blitt klemt voldsomt sammen til et bittelite rom. Dette kan skje når en stjerne dør.

Fordi det ikke slipper ut noe lys, kan vi heller ikke se sorte hull. De er usynlige. Romteleskoper med spesielle verktøy kan derimot hjelpe oss å finne dem. Disse verktøyene kan finne ut hvordan stjerner som er nære svarte hull oppfører seg annerledes enn andre stjerner.

Sorte hull kan være store eller små. Forskerne tror at de minste kan være like små som et atom. På tross av størrelsen kan de ha en masse som er like stort som et fjell. Masse er målet på hvor mye materie, eller "greier" som fins i en ting.

Andre typer sorte hull kalles "stellare". Massen til et sånt sort hull kan være opp til 20 ganger mer enn massen til vår sol. Det kan være veldig mange stellare sorte hull i galaksen vår, Melkeveien.

Et supermassivt svart hull i midten av en galakse og den enorme mengden materiale og stråling som finnes rundt det. Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser

De største sorte hullene kalles supermassive. Et slikt sort hul har en masse som er mer enn en million soler til sammen. Forskerne har funnet bevis for at hver eneste store galakse har et supermassivt sort hull i sentrum. Det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien kalles Sagittarius A. Den har en masse som tilsvarer rundt fire millioner stjerner som vår sol. I omkrets tror vi det er så stort at vi kunne fått plass til noen få millioner jordkloder der.

Forskerne tror at de minste sorte hullene ble dannet da universet ble til. Stellare sorte hull blir laget når en stjerne kollapser og skaper en supernova. En supernova er en stjerne som eksploderer og skyter deler av seg selv ut i verdensrommet. Forskerne tror også at supermassive sorte hull ble dannet på samme tid som galaksen de eksisterer i.

Se "Newtons" video om Sorte Hull: