Meny
Det er i Melkeveien vi mennesker, dyr og planter bor. Sola vår, som jorda kretser rundt er en bitteliten stjerne i melkeveien.
Melkeveien er en galakse i universet. Fordi solsystemet vårt ligger inne i melkeveien, vet vi ikke helt sikkert hvordan den ser ut på avstand. Selv om vi ikke kan se melkeveien med øynene våre, så har astronomer klart å finne ut omtrent hvordan den ser ut utenfra.
De har funnet ut at galaksen vår ser ut som en flott spiral med en kjerne som ligner på to tallerkener hvilende mot hverandre. Derfor kaller vi melkeveien for en stavspiralgalakse. Solsystemet vårt ligger i en av spiralarmene som krummer seg ut fra kjernen.
Mosaikk av Melkeveien tatt ved Southern European Observatory i Chile. Foto: Bruno Gilli/ESO.
I tillegg til sola vår, finnes det over 200 milliarder stjerner i melkeveien. Det betyr at det også finnes mange andre solsystemer omkring i galaksen.
Astronomene er ganske sikre på at det ligger et sort hull i midten av melkeveien. Dette tror de fordi det sendes ut en meget sterk stråling fra et veldig lite område. Hullet veier like mye som tre millioner soler og har en enorm kraft.
Fordi galaksen vår ser ut som en slags spiral kalles den altså for en spiralgalakse, men hvorfor kalles galaksen vår også for Melkeveien? Navnet er svært gammelt. Det kommer fra det greske ordet ”Galaxias kyklos” som betyr ”Sirkelen av melk”. Det er nok fordi Melkeveien ser litt ut som en stor sirkel av melk.
Et lysår er den avstanden lyset beveger seg i løpet av et år. Lyset går nesten 300 000 kilometer i sekundet. Det er veldig fort. Det er også store avstander i verdensrommet. Derfor har vi bestemt oss for å bruke lysår som måling når vi snakker om for eksempel reisen til andre stjerner. Da slipper vi å få så store tall som vi ikke helt kan begripe.
Vi sier at masse er lik: tetthet ganger Volum. Tetthet forklarer hvor tett noe er presset sammen. Og volum betyr hvor stor denne tingen er. Altså hvor mange atomer er tett presset sammen i en ting. La oss tenke at vi har et stort sukkerspinn og en like stor stein. Steinen er tyngre, hardere og fastere enn sukkerspinnet. Steinen har større masse enn sukkerspinnet. Steinen har mange flere atomer presset sammen på like stor plass som sukkerspinnet. Sukkerspinnet har færre atomer, men er like stor som steinen.
Store stjerner (mye større en solen), kan eksplodere og bli til nøytronstjerner. Disse eksplosjonene kalles supernovaer.
Tyngdekraft er en tiltrekningskraft. Alt som har masse trekker andre masser til seg. Det gjelder deg også, for du er også laget av stoff! En person som sitter ved siden av deg, trekkes faktisk litt mot deg. Men tiltrekningskraften er så liten at det ikke merkes. Jo mer stoff det er i et objekt, jo større er tiltrekningskraften. For eksempel, så trekker jorden til seg månen. Newton fant ut av dette da han satt under et tre og så et eple falle mot jorden. Han undret hvorfor eplet alltid falt nedover, og ikke oppover. Han fant ut at det måtte være på grunn av tyngdekraften! Hvorfor vi mennesker for eksempel veier forskjellig, er fordi vi har ulik kroppsmasse.
Eksoplaneter, også kalt ekstrasolare planeter, er planeter som finnes utenfor vårt solsystem. De er med andre ord veldig langt unna jorden.
En komet er et objekt som går i bane rundt solen, akkurat som asteroider og planeter. Kometer er laget av blant annet is, karbon og stein. De er som store, skitne snøballer. Kometene er mye mindre enn planeter. De minste er på omtrent 100 meter og de største er 30 km. 30 km er omtrent så langt du må kjøre bil, for å komme fra Oslo til Tusenfryd.
Når kometer kommer nær solen, varmes isen og alle de frosne gassene. Slik får kometen en riktig så vakker hale som består av nettopp disse gassene og annet støv som kometen drar med seg på sin ferd.
Astronomi er vitenskapen om himmellegemer og fenomener som er utenfor jordas atmosfære. Når man forsker på astronomi, studerer man universets opprinnelse, utvikling og historie. Astronomi handler om alle himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser. Astronomer er det vi kaller forskerne som undersøker nettopp dette.
Himmellegemer er en fellesbetegnelse på objekter i verdensrommet. Det vil egentlig si alle store objekter som ikke er på jorden. Et himmellegeme kan være en planet, stjerne, komet, asteroide, meteor eller en hel galakse.
Hvis du vil telle alle stjernene i vår galakse, og klarer å telle ca ett tall i sekundet, så vil det ta deg omtrent 3000 år å telle ferdig. Tenk deg hvis du skulle komme ut av tellingen!
Denne satellitten er blant dem Norge har brukt aller mest. Hva skjer nå?
Den skal studentene i Portal Space delta med i konkurransen EuRoC.
Skal forske på hvordan skyer og aerosoler påvirker klimaet.
Medisinsk teknologi og forskning vil hjelpe både astronauter og folk på jorda.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.