Galileos oppbygning og virkemåte

Hovedprinsippet for satellittnavigasjon er at en bruker tar imot signaler fra minst fire satellitter. Satellittene sender ut et tidsmerket signal og meldinger som blant annet gir informasjon om satellittenes nøyaktige baner og klokker. Med dette kan mottakeren beregne tredimensjonal nøyaktig posisjon (lengde, bredde og høyde) og nøyaktig tid.

For å få dette til består Galileo av et romsegment (satellitter) og et bakkesegment (bakkestasjoner og nettverk), i tillegg til mottakere som brukerne er utstyrt med.

Når Galileo er fullt utbygget vil romsegmentet bestå av 30 satellitter. Hver satellitt veier ca. 700 kg, og går i sirkulære baner rundt jorda med en avstand på 23222 km, såkalt MEO (Medium Earth Orbit). Banene danner en vinkel på 56 grader i forhold til ekvator. Satellittene er fordelt på tre baner med ti satellitter i hver. Åtte av satellittene i hver bane er jevnt fordelt i denne, mens de to siste er reserver.

Reservesatellittene kan manøvreres til å fylle «hull» i konstellasjonen dersom en av de andre satellittene i samme bane skulle feile. Denne løsningen er valgt for å sikre at det til enhver tid er minst 24 Galileo-satellitter med gunstig plassering. De seks reservesatellittene skal være aktive, slik at Galileo vil ha 30 aktive satellitter såfremt ingen har feilet.

Bakkesegmentet har som hovedformål å kontrollere satellittene, beregne nøyaktige baner og korrigere klokkene.  

Bakkesegmentet består av:

• Sensorstasjoner spredt geografisk rundt omkring på jordkloden. Disse stasjonene måler satellittsignalene i sanntid, og sender informasjonen til de to kontrollsentrene.
• Opplinkstasjoner som mottar og distribuerer navigasjonsdata til Galileo-satellittene. 
• Telemetri-, sporings- og kommandostasjoner som mottar og videresender telemetridata fra Galileo-satellittene. I tillegg distribueres kontroll- og styringskommandoer til satellittene.

En oppdatert oversikt over plasseringen av bakkestasjonene til Galileo finnes på navipedia.

I Norge er det etablert en opplinkstasjon på Svalbard for å sende oppdaterte navigasjonsdata til satellittene. I tillegg er det etablert sensorstasjoner på Svalbard, Jan Mayen og Dronning Maud Land (Troll-basen i Antarktis). På Svalbard finnes også en nedlesningsstasjon for detekterte signaler fra nødpeilesendere som formidles inn i COSPAS-SARSAT systemet, samt en referansestasjon for å overvåke ytelsen til SAR-tjenesten.

Galileos tjenestesenter er etablert i Madrid og er åpent for brukerhenvendelser. I tillegg finnes det et referansesenter i Nederland som utfører uavhengig overvåking av ytelsen til systemet. Kartverket bidrar også til å kvalitetssikre ytelsesmonitoreringen av Galileo.