Dette er Galileo

Europas nye satellittnavigasjonssystem Galileo vil få stor betydning for Norge og norske interesser. Finn fakta her.

Hva er Galileo?
Hvorfor er Galileo viktig?
Hvem kan bruke Galileo?
Når kan Galileo tas i bruk?
Hvem står bak Galileo?
Hva koster Galileo?
Hvorfor deltar Norge i EUs satellittnavigasjonsprogrammer?

Hva er Galileo?

Galileo er et selvstendig europeisk satellittnavigasjonssystem som vil fungere sammen med det amerikanske GPS-systemet. Dette vil gi bedre posisjonering, navigasjon og tidssignaler over hele verden, spesielt i områder som i dag er utsatt for skjerming. Nøyaktigheten vil forbedres fra dagens 5-10 meter med GPS, til ned mot 1-3 meter ved bruk av Galileo og GPS sammen.

Det nye navigasjonssystemet er et av EUs største industriprosjekter noensinne. Galileo er, i motsetning til GPS, et system under sivil kontroll og bygget etter sivile brukerkrav. Systemet er banebrytende fordi EU for første gang investerer i en felles strategisk og samfunnsviktig infrastruktur.

Per utgangen av 2015 er det skutt opp til sammen 12 Galileo-satellitter 12 satellitter. Innen 2020 skal systemet være fullt operativt med 30 satellitter fordelt på tre baneplan i mellombane (MEO medium earth orbit) 23 222 km over jordoverflaten. Oppdatert statusinformasjon om Galileo-konstellasjonen finnes på nettsiden til European GNSS Service Centre.

I tillegg til satellittene består Galileo av et nett av bakkestasjoner. Systemet har bakkestasjoner i EU-land og på norsk territorium. Norge er den nest største aktøren på dette området, med stasjoner på Svalbard, den norske Troll-basen i Antarktis og på Jan Mayen.

De fire første Galileo-satellittene i bane. Illustrasjon: ESA/P. Carril

Hvorfor er Galileo viktig?

Europa vil med Galileo bli uavhengig av andre nasjoners systemer innen et område som er definert som kritisk infrastruktur. Markedet for produkter og tjenester basert på satellittnavigasjon antas å ha en årlig vekst på ca 10%, og Galileo skal gi Europa en større andel av dette markedet.

Galileo vil sammen med GPS gi flere synlige satellitter og større nøyaktighet/tilgjengelighet i områder som i dag er utsatt for skjerming av signalene fra terreng eller konstruksjoner.

Flere frekvenser for posisjonering vil gi redusert bidrag fra den største feilkilden som er signalforsinkelse gjennom ionosfæren. I nordområdene er ionosfæreforsinkelsen mer variabel og større blant annet fordi satellitter går lavere over horisonten og signalet får en lengre vei å gå. Norge vil derfor ha særlig nytte av denne utviklingen.

Galileo er også viktig for romindustrien. Norske bedrifter har fått store kontrakter i utbyggingsfasen av prosjektet.

Hvem kan bruke Galileo?

Alle vil få forbedret ytelse på sine navigasjonsmottakere, så lenge de er laget for å motta de åpne signalene fra både GPS og Galileo.

Galileo og det amerikanske GPS vil fungere som selvstendige systemer. Men for brukerne av satellittnavigasjon vil de to systemene til sammen innebære en betydelig bedret ytelse enn hva man oppnår med Galileo og GPS alene, særlig i områder med høye fjell, dype daler og tett bebyggelse.

Brukere av den krypterte offentlig regulerte tjenesten autoriseres av det enkelte lands myndigheter.

Forretningsmodellen for den kommersielle tjenesten med høypresisjons posisjonering og autentisering er ikke klarlagt.

Når kan Galileo tas i bruk?

Mot slutten av 2016 kan såkalte initielle tjenester tas i bruk. Systemet vil da kunne benyttes sammen med GPS og gi tilgang til flere satellitter og dermed bedre samlet ytelse enn med GPS alene. Galileo skal være fullt operativt med alle tjenester innen 2020.

Testing av Galileo med helikopter i Alpene. Foto: S. Corvaja

Hvem står bak Galileo?

Galileo startet som et samarbeid mellom EU og den europeiske romorganisasjonen ESA, et arbeid Norge har tatt del i fra starten av gjennom medlemskapet i ESA og gjennom EUs rammeprogram for forskning.

Galileo er nå organisert som et rent EU-program. Stortinget vedtok i 2009 at Norge skulle delta i utbyggingen av Galileo, og Galileo forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen. En samarbeidsavtale om satellittnavigasjon med EU ble signert i 2010 Avtalen omfatter de delene av Galileo som ikke naturlig hører hjemme i EØS-avtalen, som sikkerhet, beskyttelse av frekvenser og eksportkontroll.

Med denne avtalen deltar vi for alle praktiske formål i Galileo på lik linje med EU-landene.

Hva koster Galileo?

Utvikling og utbygging har i perioden 2008-2013 hatt et programbudsjett på 3,4 milliarder euro. Norges andel er basert på vårt BNP (brutto nasjonalprodukt) sett i forhold til de andre medlemslandenes BNP og justeres årlig.  For perioden 2008-2013 bidrar Norge med i underkant av 600 millioner kroner.

For perioden 2014-2020 er programbudsjettet på ca 7 milliarder euro. Dette inkluderer fullføring av utbyggingen, samt drift av Galileo, oppgradering av EGNOS i tillegg til forskning og utvikling for neste generasjons systemer. Norges andel vil utgjøre rundt 200 millioner kroner per år avhengig av vår BNP-andel og valutakurs.

Hvorfor deltar Norge i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo?

En beskyttende radom er bygget for Galileos sensorstasjon på Jan Mayen. Foto: ESA/Fermin Alvarez Lopez.

Pålitelig navigasjon er en forutsetning for sikker og effektiv virksomhet i nordområdene, både kommersielt og for ivaretakelse av et sårbart miljø. Satellittnavigasjon er eneste teknologi for posisjon, navigasjon og presis tid som er tilpasset de klimatiske forholdende i nord med mørketid, raske endringer i vær- og isforhold samt store og øde havområder.

Systemer for satellittnavigasjon er en kritisk infrastruktur som igjen er en avgjørende innsatsfaktor innen viktige samfunnsområder og samfunnskritiske infrastrukturer som olje og gass, transport, energiforsyningen, kommunikasjonsnett og ved finansielle transaksjoner. Det finnes ingen alternativer som kan levere tilsvarende global ytelse på tvers av sektorer.

EGNOS og Galileo bringer robusthet og større tilgjengelighet til en kritisk infrastruktur som er allestedsnærværende og som vi har gjort oss avhengige av.

Fordi Norge ligger i utkanten av EU-landenes sentrale interesseområde, har det vist seg at en aktiv norsk deltakelse og påvirkning er viktig for å sikre like god ytelse fra Galileo i våre områder som i resten av Europa. Galileo vil stadig bli videreutviklet. Derfor er norsk deltakelse og innflytelse nødvendig for å sikre våre interesser og innflytelse over den kritiske infrastrukturen som vi har stor nytte av. EGNOS og Galileo bakkestasjoner på norsk territorium gir også tilstedeværelse i våre utkantområder.

Når Europa gjør et så betydelig løft i etablering av et moderne satellittnavigasjonssystem er det også avgjørende for industrien at Norge er fullverdig med. Dette sikrer at norske bedrifter kan konkurrere om kontrakter på lik linje med sine konkurrenter i EU-landene.