Norge og jordobservasjon

Algeoppblomstring utenfor kysten av Norge, sett av Envisat i 2010

I dag blir jordobservasjonssatellitter mer og mer brukt, også i Norge. Fra 2007 til 2010 økte antallet norske forskere og forskningsinstitusjoner som brukte jordobservasjonssatellitter med over 55 prosent. Også flere og flere offentlige etater, organisasjoner og bedrifter i Norge, innen blant annet fiskeri-, olje- og gassindustrien, turistnæringen og kraft- og transportsektorene, har oppdaget hvor nyttige dataene som jordobservasjonssatellittene skaffer er.

Norske forskere er spesielt godt synlige innenfor ESAs jordobservasjonsprogrammer om hav- og polarforskning.

Cryosat

Kunnskap om polarområdene er sentralt i puslespillet for å forstå hva som skjer når klimaet endrer seg globalt. Jordobservasjonssatellitten CryoSat er en viktig del av dette arbeidet. Issatellitten ble skutt opp i 2010. CryoSat måler tykkelsen av is til havs og på land i Arktis og Antarktis. Disse dataene vil, kombinert med kunnskap om utbredelsen av isen, avsløre hvor mye is som egentlig er igjen i polområdene, og hvor raskt den holder på å forsvinne.

Flere norske forskningsinstitusjoner, blant annet Nansensenteret i Bergen og Norsk Polarinstitutt, vil bruke dataene fra CryoSat i sitt arbeid med is og klima.

GOCE

Den superavanserte satellitten GOCE(Gravity field and steady-state Ocean Circulation Explorer) måler jordas tyngdefelt med ekstrem nøyaktighet. Den ble skutt opp i 2009. Kunnskap om jordas tyngdefelt
er nødvendig for å kunne gjøre helt nøyaktige høydemålinger. Det er viktig å vite, blant annet når man skal konstruere bygninger, veier og alle andre typer strukturer, og for å kunne si nøyaktig hvor mye havnivået stiger hvert år.

Norske brukere

Statens kartverk og Universitetet for Miljø og Biovitenskap jobber med å kartlegge tyngdefelt og havstrømmer i nordområdene ved hjelp av data fra GOCE. Nansensenteret i Bergen er involvert i flere prosjekter hvor GOCEs data brukes i oseanografisk forskning.

SMOS (Soil Moisture and Ocean Salinity) måler fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havets overflate. Det er viktig for blant annet å kunne oppdage tørke, beskytte vegetasjon og jordbruk, undersøke hva som skjer med de store havstrømmene når klimaet endrer seg, og hvordan havet påvirkes når smelting og avrenning fra elver øker. Nansensenteret er med på å validere og bruke data fra SMOS.

NorskInstitutt for Luftforskning undersøker hvordan informasjon fra SMOS kan gi et klarere bilde av jordfuktigheten i Norge og i nordområdene. SMOS ble skutt opp i 2010. Radarsat-1 og 2 er to canadiske radarsatellitter som har vært i bane henholdsvis siden 1995 og 2007.

Norske brukerområder

Norge bruker data fra disse satellittene blant annet for å holde øye med skipstrafikk, fiskeriressurser, grenser til havs, til å detektere oljeutslipp fra skip eller offshore-installasjoner og til å kartlegge is og isfjell rundt Svalbard.

Det norske prosjektet CryoClim holder på å utvikle tjenester for overvåking av kryosfæren, det vil si havis, snødekke og breer i Norge og på Svalbard. CryoClim vil kombinere data fra flere ulike optiske, meteorologiske og radarsatellitter, inkludert Radarsat-1 og 2.