Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

UiO med på NASA-satellitt

En ny NASA-satellitt skal studere sola. Forskere fra Universitetet i Oslo er sentrale deltakere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Som en del av SMEX-programmet har NASA valgt ut to satellitter som skal skytes opp i henholdvis 2012 og 2015. Den første av disse er IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph), en satellitt som Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) ved UiO er sterkt involvert i.

IRIS vil bruke et solteleskop og en spektrograf for å utforske solas kromosfære, et lag av solatmosfæren som er viktig for å forstå hvordan energi transporteres ut i solens korona og i solvinden.

- Når koronaen blir varm, får vi solvind. Hvis man forstår hvordan energien inne i sola forflyttes utover, kan vi forstå mer av hvorfor koronaen blir varm og  dermed hvordan solvinden fungerer, sier professor Viggo Hansteen.

Eksklusiv gruppe

Hansteen og professor Mats Carlsson ved institutt for teoretisk astrofysikk er blant ni forskere fra andre land enn USA som har blitt invitert som ?Co-investigators.?

Carlsson og Hansteen vil lede en gruppe fra instituttet som vil benytte data fra IRIS til å forstå kromosfæren, spesielt gjennom nummerisk modellering.

De har spesiell ekspertise i tredimensjonale simuleringer av solatmosfæren og kunnskap om kromosfæren.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

 Ifølge instituttleder Per B. Lilje, er denne kompetansen avgjørende for at IRIS skal bli en suksess.

Ved ITA har Carlsson og Hansteen jobbet målrettet for å øke den norske kompentansen i numeriske modellering det siste tiåret. Dette er finansiert gjennom to strategiske universitetsprogrammer, flere  forskningsrådsprosjekter og de siste årene også gjennom deltagelse i et senter for fremragende forskning, CMA (Center of Mathematics for Applications).

Langsiktig mål

- Et langsiktig mål for denne satsningen har vært å oppnå en forståelse av hvordan de ytre lagene av solen fungerer sammen og hvordan lyset fra solen blir dannet og kan brukes til tolking av observerte data, forteller Hansteen.

Nyere forskning, spesielt gjort ved Institutt for teoretisk astrofysikk, har vist at kromosfæren er mye mer dynamisk og strukturert enn man tidligere hadde trodd. IRIS's unike instrumenter vil, sammen med den mest moderne tredimensjonale modellering, utforske dette dynamiske området i detalj.

Norge er også involvert ved at bakkestasjonen til Kongsberg Satellite Services på Svalbard skal brukes til å lese data fra satellitten.