Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

UiO i ESA-finale

Institutt for astrofysikk ved Universitetet i Oslo ligger an til å få full pott når ESA velger de neste forskningssatellittene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Den europeiske romorganisasjonen ESA nærmer seg beslutningen om hvilke romforskningssatellitter de skal satse på frem mot oppskyting i 2017 og 2018.
Tre satellitter får klarsignal til videre utvikling i februar. To av dem blir skutt opp til slutt og to av dem har sterke norske interesser.
ESAs vitenskapsprogram har vært selve grunnlaget for norsk romforskning i over 20 år og Universitetet i Oslo har vært en meget aktiv deltaker, blant annet i de betydningsfulle forskningssatellittene SOHO, Cluster, Hinode og Planck.
De neste satellittene som klargjøres for oppskyting er LISA PF og GAIA som skytes opp i 2012. Deretter står JWST og BepiColombo for tur i 2014. 

Hva nå?

Spørsmålet er hvilke satellitter som kommer etter disse. Utvelgelsesprosessen begynte allerede i 2004, under paraplyen Cosmic Vision 2015-2025. 151 ideer ble sendt inn til ESA, og ble grunnlaget for et vitenskapelig veikart.
50 forslag til prosjekter ble sendt inn i løpet av de neste tre årene og ni av disse ble valgt ut for videre studier. Seks av disse var for mellomstore satellitter, med en pris på mellom fire og en halv og fem miliarder kroner per satellitt. Meningen er å sende opp to slike i 2017-2018.
Tre av de opprinnelige seks satellittforslagene står nå igjen etter at to ble for dyre og en annen får en mulighet med Japan i førersetet. De tre er Euclid, Solar Orbiter og PLATO. Institutt for astrofysikk er sterkt involvert i både Euclid og Solar Orbiter.

Euclid og Solar Orbiter

Euclid skal bruke to forskjellige teknikker til å studere hvordan universet har utvidet seg de siste 10 milliarder årene. Instrumentet EIC skal ta nøyaktige bilder av milliarder av galakser, mens ENIS-instrumentet skal måle hvor fort 70 millioner galakser beveger seg bort fra oss.

Instituttet ved UiO er en av hoveddeltagerne i det internasjonale konsortiet som skal bygge og bruke ENIS.
Solar Orbiter skal observere solen fra en avstand på bare en fjerdedel av jordens avstand. Dermed vil Solar Orbiter kunne følge med solens egen rotasjon og observere et punkt på solen rett ovenfra over tid.
Den vil også kunne se solen fra utenfor planet jorden beveger seg i, noe som normal ikke er mulig. På den måten vil den kunne studere solens nord- og sydpol mye bedre enn man har kunnet før. Institutt for astrofysikk vil være hoveddeltager i to av 10 instrumenter, PHI og SPICE.

Styret i ESAs vitenskapsrogram trommes sammen 17. og 18. februar for enten å godkjenne eller avvise anbefalingene fra Vitenskapsprogrammets rådgivningskomite. Normalt følger stryret komiteens råd. 

Kilde: Institutt for teoretisk astrofysikk