Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Stor trafikk ved romstasjonen

Like før romferga Discovery satte kursen for sin siste ferd mot ISS dokket ESAs forskyningsfartøy Johannes Kepler med romstasjonen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Det tar som regel lang tid mellom hver gang den internasjonale romstasjonen (ISS) får besøk av romfartøyer fra jorda, men en sjelden gang øker trafikken.

Nøyaktig etter planen dokket det europeiske ATV-fartøyet Johannes Kepler med stasjonen torsdag klokken 16.08 norsk tid. Den ble skutt opp med en Ariane 5-rakett åtte dager tidligere og oppdraget er å levere viktige forskyninger til stasjonen og mannskapet om bord.

Noen timer etter tok den aldrende romferga Discovery av for sin siste ferd. Denne turen markerer også begynnelsen på slutten for det amerikanske romfergeprogrammet.

For egen datamaskin

Johannes Keplers dokking ble gjennomført kun ved bruk av fartøyets egne datamaskiner, men ble nøye overvåket av ESAs folk på jorda og astronautene om bord på stasjonen.

Når fartøyet var nær dokking, beregnet den posisjonen sin ved hjelp av sensorer rettet mot laserreflektorer på stasjonen for å bestemme distansen og posisjonen relativt til målet. Ni minutter senere dokket fartøyet slik det skulle.

- Johannes Kepler er et meget godt eksempel på innovasjon fra Europa. Vi er klar til å bevege oss inn i en autonom æra innen romutforskning, sier Simonetta Di Pippo, direktør for bemannet romfart i ESA.

Fleksibel

Johannes Kepler er det andre av i alt fem planlagte ATV-fartøyer (Automated Transfer Vehicle). Fordi ATV-ene er så fleksible, er det planer om å videreutvikle dem til farkoster som også kan overleve en ferd tilbake gjennom jordas atmosfære og som også kan fungere som støtte til fremtidige ferder og infrastruktur i bane rundt jorda og månen. Det er også mulig at ATV-ene i fremtiden vil frakte mennesker ut i rommet.

- Dette er veldig viktig for oss og alle våre partnere i romstasjonprogrammet siden ATV vil bli det største forskyningsfartøyet etter at romfergeprogrammet er lagt ned, sier Di Pippo.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Discovery er nå ute på sin siste ferd før den plasseres på museum, og romfergen er den tredje siste som USA skyter opp før hele romfergeprogrammet legges ned.

Discovery har vært med på mye og er den romfergen som har reist lengst av de gjenlevende fergene. Den dro på sin første ferd i 1984. Den fraktet Hubble-teleskopet ut i rommet og var den første ferga som dokket med den russiske romstasjonen Mir. Alt i alt vil den også ha fraktet 180 mennesker ut i rommet.

Nå tar den blant annet med seg en ekstra lagermodul til stasjonen og den første humanoide roboten, Robonaut 2.

Discovery skulle egentlig fly i november i fjor, men ferden ble utsatt flere ganger etter at NASA oppdaget sprekker i de eksterne drivstofftankene.