Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Melkeveien sett av Gaia. Grupper med stjernesøsken som er yngre enn 30 millioner år vises i oransje. Grafikk: ESA/Gaia/DPAC/M. Kounkel & K. Covey (2019)
ESA/Gaia/DPAC/M. Kounkel & K. Covey (2019)

Stjerner som blir født sammen, holder sammen

Slike grupper av stjernesøsken kan vise hvordan Melkeveien så ut før.

Galaksen vår, Melkeveien, har flere steder der nye stjerner blir født av kosmisk gass og støv. Men hva skjer så med de nyfødte stjernene? Hvor tar de veien?

For å kunne svare på det må astronomene vite hvor gamle stjernene er. Til nå har det ikke vært lett, for stjerner som har noenlunde lik masse, men helt ulik alder, kan likevel se svært like ut.

Derfor undersøker astronomene grupper med stjerner som er født på omtrent samme tid.

Beveger seg likt

- For å finne stjerner som ble født sammen, ser vi etter stjerner som beveger seg sammen. Det er fordi stjernene som ble til i den samme stjernetåken eller stjerneklyngen vil flytte seg ganske likt, sier Marina Kounkel ved Western Washington University i USA.

Hun og kollegene hennes visste om noen slike grupper med stjernesøsken. For å finne flere, brukte de data fra romteleskopet Gaia til å undersøke et område av Melkeveien nær solsystemet vårt.

- Slik kunne vi analysere en del av Melkeveien i høy detalj og på mye lenger avstand fra jorda enn før, og fant flere grupper med stjerner som beveget seg sammen, sier Kounkel.

Bildet øverst i artikkelen viser grupper med stjernesøsken som er yngre enn 30 millioner år, vist i oransje.

Grupper av stjernesøsken

Den europeiske romorganisasjonen ESA sitt romteleskop Gaia har kartlagt mer enn 1,7 milliarder stjerner i Melkeveien. Gaia har undersøkt deres masse, lysstyrke, bevegelse, sammensetning og avstand til jorda.

Ved hjelp av spesielle algoritmer og maskinlæring som analyserte den enorme mengden data fra Gaia, fant Kounkel og kollegene hennes nesten 2000 nye grupper med stjerner som beveger seg sammen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Her dannes nye stjerner i Melkeveien, sett av romteleskopet Herschel.</para></section>

Her dannes nye stjerner i Melkeveien, sett av romteleskopet Herschel.

Disse stjernegruppene befinner seg opp til 3000 lysår borte fra jorda. I videoen under har hver slik gruppe ulik farge.

Vinkelrett på spiralarmen

- Omtrent halvparten av disse stjernene finnes i lange tråder som har flere av kjennetegnene til de gigantiske skyene av gass og støv der stjernene ble født, sier Kounkel.

Hun og kollegene hennes trodde at unge stjerner forlot fødestedet sitt, og de andre stjernene som ble til på samme tid, etter bare noen millioner år.

- Men i stedet ser det ut til at stjerner kan holde sammen med søsknene sine i flere milliarder år, sier Kounkel.

Trådene med stjernesøsken er også orientert i ulike retninger, alt etter hvor gamle der, i forhold til spiralarmene i Melkeveien.

Tråder med stjerner som er yngre enn 100 millioner år sitter oftest vinkelrett på spiralarmen de ble dannet i. Se også videoen over.

Endrer spiralarmene seg?

Derfor antar astronomene at tråder med stjernesøsken som er eldre enn dette, er orientert i rett vinkel til spiralarmene som fantes da disse stjernene ble til.

I dag kan disse spiralarmene ha forsvunnet.

- Nærheten til og vinkelen på de yngste trådene med stjernesøsken i forhold til dagens spiralarmer, viser at eldre tråder kan lære oss mye om galaksens tidligere form, sier Kevin Covey ved Western Washington University. Han er en av de andre forskerne som står bak den nye undersøkelsen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Melkeveien og dens navngitte regioner, med sola markert. Grafikk: NASA</para></section>

Melkeveien og dens navngitte regioner, med sola markert. Grafikk: NASA

Astronomene er nemlig ikke enige om spiralarmene i Melkeveien er stabile, eller om de endrer seg over tid.

- Dermed kan gamle tråder med stjernesøsken hjelpe oss til å finne ut om spiralarmene for det meste holder seg uendret, eller om de løses opp og gjendannes over flere hundre millioner år, sier Covey.

Mer fra Gaia

Gaia har undersøkt flere andre sider ved Melkeveien. For eksempel hvordan tverrstaven i midten av galaksen ser ut og ble til.

Gaia har også kartlagt de største stjernene rundt solsystemet vårt. Og hvor vanlige planeter som jorda kan være.

Det kommer mer data fra Gaia i 2020, og dermed mange flere forskningsnyheter. Norge er med i samarbeidet om Gaia gjennom sitt medlemskap i ESA.