Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Her testes ESAs Mars-rover Rosalind i dyp sand i en helling. Foto: ESA/N. Vicente
ESA/N. Vicente

Steg for steg på Mars

Slik skal ESAs Mars-rover Rosalind ta seg frem på egenhånd.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs rover Rosalind lander på Mars våren 2021.

Her skal Rosalind lete etter spor av vannet som en gang fantes i store mengder på vår røde naboplanet. Finnes det også tegn til liv her?

Rosalind skytes opp om bare ett år. Det er ikke lang tid for store romprosjekter. Derfor gjøres de siste testene og forberedelsene med Rosalind nå.

En av dem som har vært med på å velge landingsstedet til Rosalind på Mars, og som kommer til å bruke dataene fra denne roveren i forskningen sin, er professor Stephanie Werner ved Universitetet i Oslo. Du kan lese mer om henne og arbeidet hennes her.

Må kunne klare seg selv

Den europeiske roveren skytes opp og lander med den russiske landingssonden Kazachok.

Etter landingen må Rosalind rulle ned fra Kazachok ved hjelp av to smale ramper, uansett hva slags helling landingssonden står i.

Som alle andre romfartøy skal Rosalind og Kazachok lande på et flatt og åpent sted, uten store steiner. Likevel kan det være mindre steiner og hindringer i nærheten, som Rosalind må forsere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs Mars-rover Rosalind kjører ned rampen på landingsplattformen under en kjøretest våren 2019. Foto: ESA/N. Vicente</para></section>

ESAs Mars-rover Rosalind kjører ned rampen på landingsplattformen under en kjøretest våren 2019. Foto: ESA/N. Vicente

Bratte hellinger og steiner er også noe Rosalind må kunne takle på veien mot steder som roveren skal undersøke.

En tredje type hindring som er vanlig på Mars, er dyp og løs sand. Det kan få en rover til å sette seg fast. Og løs og dyp sand i en helling er spesielt utfordrende.

Alt dette må Rosalind kunne takle på egenhånd, for Mars befinner seg for langt unna til at rovere eller romsonder kan styres direkte av kontrollrommet på jorda. I stedet får de nye kommandoer lastet inn omtrent en gang i døgnet.

Programmering og sensorer

Derfor må Rosalinds avanserte programmering, sensorer og bevegelsessystem testes grundig før den nye roveren kan slippes løs på Mars.

Det har blitt gjort i vår og sommer i Sveits ved hjelp av en stor modell av Rosalind.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Rosalinds hjul er bøyelige og kan ta steg, i tillegg til å rulle. Foto: ESA/N. Vicente</para></section>

Rosalinds hjul er bøyelige og kan ta steg, i tillegg til å rulle. Foto: ESA/N. Vicente

Testene har foregått på en spesiell plattform som kan helles i ulike vinkler. Denne plattformen er dekket av et materiale som etterlikner den fine og løse sanden på Mars.

Fastere utfordringer, som steiner av ulike størrelser, kan også settes på plattformen.

Hellinger, steiner og sand

Noe av det første teamet testet var Rosalinds kjøring ned av rampen til Kazachok. Først gjorde de dette i en helling på fem grader, deretter helt opp til 15 grader.

Så testet rover-ingeniørene Rosalinds bevegelse over steiner som var like store som roverens hjul. Også fremkomst i løs og dyp sand, samt i sand i helling av ulike grader, ble undersøkt.

Siden Rosalind har seks hjul som hver sitter på et bein som kan bevege seg individuelt, og hvert hjul er litt bøyelig, klarte den nye Mars-roveren alle testene.

På grunn av de spesielle beina kan Rosalind til og med ta steg med hjulene sine, i stedet for bare å trille med dem. Dette hjalp roveren opp bratte hellinger med fin sand.

Bein, hode og øyne

Rosalind har sensorer og gyroskoper som måler hellingen og vinkelen på omgivelsene, og posisjonen på roverens egne bein og hjul.

Sammen med de to kameraene på "hodet" kan Rosalind se både dybde og avstand rundt seg.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Rosalind, roveren til ExoMars-prosjektet, med landeren Kazachok i bakgrunnen. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Rosalind, roveren til ExoMars-prosjektet, med landeren Kazachok i bakgrunnen. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Den store bevegeligheten og evnen til å ta seg forbi mange ulike typer hindringer vil komme godt med for Rosalind.

Men siden alle Mars-rovere må kjøre ekstremt forsiktig, går det ikke fort. Rosalind vil kunne bevege seg cirka 100 meter per Mars-dag, som varer 39 minutter lenger enn på jorda.

Skal hente hjem prøver fra Mars

Både ESAs Rosalind og NASAs nye rover, Mars2020, skytes opp til vår røde naboplanet sommeren 2020.

Mars2020 har den norske georadaren Rimfax til å se under overflaten med, for å ta ulike prøver som lagres på vår røde naboplanet.

ESA og NASA skal sammen hente prøvene fra Mars2020 og frakte disse til jorda for grundige undersøkelser. Norsk industri kan bli med på disse Mars-ferdene.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo - Fagsjef, romstasjon og utforsking - Norsk Romsenter - 988 82 638