Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Slik påvirkes romsektoren av Covid-19

Vi svarer på spørsmål om hvordan koronasituasjonen påvirker oss, ESA, EUs romprogrammer og norsk romindustri.

Norsk Romsenter får for tiden mange henvendelser om hvordan koronasituasjonen påvirker oss, ESA, EUs romprogrammer og norsk romindustri. Vi håper svarene under vil være til hjelp, og oppfordrer til å ta kontakt på spaceagency@spaceagency.no dersom du lurer på noe som ikke dekkes her.

 

Hvilke virkemidler har NRS tilgjengelig for å hjelpe særlig berørte bedrifter?

Vi har ikke tilegnet egne virkemidler i koronasituasjonen, og henviser til Innovasjon Norges krisetiltak. Våre følgemidler vil lyses ut som normalt med frist 31. oktober, forutsatt bevilgning i statsbudsjettet som legges frem i starten av oktober. Det er også mulig å søke spinn-inn-forprosjekter innen 5. juni. Vi har mulighet til å gå over til månedlige betalinger, men vi har i henhold til regelverket fra NFD (Nærings- og fiskeridepartementet) ikke anledning til å gi forskudd. Det er imidlertid mulig for bedriftene å gjennomføre prosjekter tidligere enn planlagt.

ESA prioriterer å få lyst ut kontrakter i tråd med de midler som ble stilt til disposisjon ved Space 19+. ESAs utlysninger ligger som vanlig på ESA EMITS, og under «News» ligger det oppdatert informasjon til bedrifter, institutter, forskningsinstitusjoner og ESA-landenes delegasjoner om utlysninger og innkjøp. Her ligger det også koronarelatert informasjon, som blant annet presenteres gjennom egne oppdaterte notater

ESA prioriterer å sette ut kontrakter til industrien. I normale tider møtes ESAs komiteer fysisk for å gjøre vedtak, og nå er det etablert midlertidige prosedyrer for å unngå forsinkelser i behandlingen av utlysninger og innkjøp. IPC (Industrial Policy Committee), som godkjenner alle ESAs innkjøp og kontrakter, hadde elektronisk møte i april og godkjente prosjekter som planlagt. IPC møtes igjen i juni.

ESA vil som følge av koronasituasjonen ha en liberal holdning til forespørsler fra industrien om forlengelse av budfrister for ESAs egne utviklingsprosjekter. 

Informasjon om utlysningene innen ESA Space Solutions ligger her

Som tiltak under koronasituasjonen vil ESA åpne for enklere delutbetalinger, forskudd og ekstra tid til gjennomføring av kontraktfestede aktiviteter. Små og mellomstore bedrifter som har kontrakter med ESA, kan få inntil 50 % av kontraktsverdien i forskudd. Dette er et unntak fra kontraktsbestemmelsene, og er et midlertidig koronatiltak som foreløpig gjelder til 30. juni. Tiltakene skal også gjelde for underleverandører til ESAs hovedkontraktører. 

 

Hva er status for ESAs programmer?

Planlegging av ESAs programmer går som normalt, men produksjon og operasjon har noen avbrudd og forsinkelser som følge av tiltakene mange land har innført som påvirker arbeidernes normale bevegelsesfrihet og tilgang til blant annet barnepass. Den europeiske oppskytingsbasen i Fransk Guyana ble stengt i mars, og begynte en gradvis gjenåpning 11. mai, med mål om å gjenoppta oppskytningsaktiviteten fra midten av juni.

 

Hva er status for EUs romprogrammer?

Satellittene i EUs romprogrammer Galileo/EGNOS og Copernicus er fortsatt operative, og forventes å være det gjennom hele 2020. 

 

Hvordan jobber NRS gjennom koronasituasjonen?

Alle ansatte ved Norsk Romsenter har hjemmekontor. Det betyr at driften går som normalt, men at Norsk Romsenter er stengt for besøk og alle fysiske møter er avlyst.

NRS fokuserer nå på oppfølging av industrien og ESA/EU-programmene. For nye bedrifter er det etablert løpende dialog med våre samarbeidspartnere i ESA BIC Norway, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Utlysningene i ESA BIC Norway går som planlagt, og siste frist var 10. mai.

Satellittbaserte tjenester er ett av 14 områder som er definert som samfunnskritiske funksjoner på Regjeringens liste.

Satellittnavigasjon, jordobservasjon og kommunikasjon må fungere for at samfunnet skal kunne opprettholde normal drift. Det er spesielt viktig i den situasjonen vi er i nå.

Norsk Romsenter drifter ikke satellittsystemene, men vi har god oversikt over nasjonale og internasjonale sivile satellittbaserte løsninger.

Våre fageksperter på romsikkerhet og romvirksomhet bistår myndigheter og andre berørte parter med faglige råd og anbefalinger ved behov.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for satellittbaserte tjenester.

Samferdselsdepartementet har koordineringsansvar for sivil radionavigasjonspolitikk, inkludert koordinering av oppfølging av regjeringsstrategien for PNT (posisjon, navigasjon og tid).

På s. 18 og s. 100 - 103 i denne rapporten fra DSB er den samfunnskritiske funksjonen til satellittbaserte tjenester mer utfyllende beskrevet.

NRS har i løpet av våren signert kontrakter med flere norske etater og bedrifter, noe som sikrer at flyten av jordobservasjonsdata nasjonalt vil fortsette ut året og litt inn i neste år. 

 

Hvordan vil NRS forholde seg til krisen fremover når det gjelder industristøtte?

Norsk Romsenter vil gjennom arbeidet i ESAs og EUs komiteer støtte arbeidet som gjøres for best mulig framdrift i prosjekter som gir industrien muligheter. Informasjon til bedrifter og oppstart av teknologiprosjekter gjennom ESA blir viktigere fremover. Vi søker også å være fleksible med utbetalinger og oppstart av følgemiddelkontrakter for aktører som har behov for det. 

 

Har NRS en kriseplan for norsk romsektor dersom krisen strekker seg ut? Har dere mulighet til å iverksette/anbefale tiltak? I så fall hvilke og når? 

Norsk Romsenters viktigste jobb er å bidra til at de midlene som ble stilt til rådighet ved Space 19+ blir gjort tilgjengelig i form av prosjektmuligheter for industrien. Regjeringens nåværende tiltak er av mer generell karakter og ikke bransjespesifikke. 

 

Blir ESAs tiltak brukt, og fungerer de som planlagt?

Konkrete tilbakemeldinger fra industrien tyder på at tiltakene fungerer. 

 

Kommer ESA til å iverksette flere tiltak?

ESA har siden begynnelsen av mars forsøkt å analysere utviklingen, men siden man ennå ikke har pålitelige vurderinger av utviklingen fremover, vil ESA måtte tilpasse seg etter hvert og vurdere nye tiltak deretter. 

 

Hva vil skje hvis enkelte land ikke kan betale inn sine bidrag til ESA. Finnes det en kriseplan for dette?

ESA er i ferd med å tilpasse budsjettplanleggingen for 2021 og påfølgende års planprosess til usikkerheten knyttet til koronasituasjonen. Dette inkluderer først å få oversikt over de følger dette kan få for eventuelle endringer i medlemslandenes betalingsevne og programmenes implementeringsplaner. Aktivitetene vil tilpasses deretter.

 

Hvordan påvirker krisen forhandlingene om EUs budsjett og EUs romprogrammer?

EUs plan A er fortsatt å vedta budsjettet for syvårsperioden 2021-2027 i høst, inkludert romprogrammet. Det er for tidlig å si hvilke endringer koronasituasjonen vil gi i rombudsjettallene. 

 

Hvor hardt er den europeiske sektoren truffet? Er det noen aktører/segmenter i sektoren som er mer påvirket enn andre? Har vi sett noen konkurser?

Selskaper som leverer til turistsegmenter som flyindustrien og cruisebransjen, opplever nå endringer i etterspørselen. Vi kjenner foreløpig til ett konkurstilfelle for et utenlandsk selskap med noe virksomhet i Norge. Selskaper som leverer til flyindustrien og olje- og gassindustrien vil også møte utfordringer.

 

Påvirker krisen i flysektoren romstrategiene til de store luft- og romselskapene?

Romsatsingen har store statlige kunder i tillegg til ESA og EU, og er mindre berørt enn flybransjen som er betydelig mer avhengig av sivil etterspørsel for å overleve.