Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESA og NASAs romsonde Solar Orbiter skal undersøke sola i ekstremt høy oppløsning og gå nærmere den enn noen annen romsonde. Illustrasjon: ESA/AOES
ESA/AOES

Skal undersøke solvinden og polene på sola

Solar Orbiter skytes opp i februar. Forskere ved UiO jobber med denne solsonden.

Solar Orbiter vil gi ny kunnskap om sola, og prosessene som skaper stormer på sola. Slike solstormer kan skade teknologi i bane rundt jorda, og til og med strømnettet nede på bakken.

Men for å forske på sola, må Solar Orbiter gå nærmere vår lokale stjerne enn det Merkur, den innerste planeten i solsystemet, gjør.

Her må den nye solsonden takle en lysstyrke som er 13 ganger høyere enn på jorda, og temperaturer på over 520 grader Celsius.

De ti instrumentene ombord skal måle partikler og magnetfelt som befinner seg rundt og nær solsonden, og lenger unna i solas atmosfære og overflate.

Kameraene ombord skal ta bilder av områder av solas overflate helt ned til 180 kilometers størrelse.

Se solas poler for første gang

- Hovedformålet med Solar Orbiter er å undersøke solvinden, strømmen av partikler som sola hele tiden sender ut, og som kan nå en fart på flere hundre kilometer per sekund, sier Mats Carlsson, direktør ved Rosseland Centre for Solar Physics ved Universitetet i Oslo.

Han håper at Solar Orbiter vil finne ut hvilke områder på sola som solvinden kommer fra, og hvordan den får slike ekstreme hastigheter.

For virkelig å undersøke sola nøye, skal Solar Orbiter gå en elliptisk og bratt bane slik at romsonden kan se polene på sola. Det blir første gang vi får bilder av hvordan solas poler ser ut.

- Sola har et sterkt magnetfelt med to magnetiske poler. Disse snur seg omtrent hvert 11. år som en del av solas syklus, men vi vet ikke hvordan dette skjer. Det skal Solar Orbiter også finne mer ut av, sier Carlsson.

Den nye solsonden trenger to år på turen inn mot vår lokale stjerne, med dytt fra flere planeter på veien. Slik vil Solar Orbiter komme seg inn i rett bane for å se solas poler.

Store muligheter for nye PhD-studenter

Forskerne ved Rosseland Centre for Solar Physics er med på å lede arbeidet med et av instrumentene ombord på den nye solsonden.

Dette instrumentet heter SPICE, og skal undersøke solas lysspektre og slik måle temperatur, trykk og andre egenskaper til solas overflate og atmosfære.

Forskergruppen i Oslo står også for programvaren som omformer signalene fra SPICE, og vil lagre dataene fra instrumentet i sitt eget datasenter.

- Med Solar Orbiter har nye doktorgradsstudenter muligheten til å være med helt i fronten av solforskningen, og ha en hånd på rattet til en helt ny romsonde, sier Carlsson.

Han håper det vil få nye doktorgradsstudenter til å søke seg til Rosseland Centre for Solar Physics. Carlsson skal selv være med på oppskytingen av Solar Orbiter fra Florida i februar 2020, og gleder seg til at forskningen begynner med den nye solsonden.

- Vi forventer en mengde nye data og mye ny kunnskap fra Solar Orbiter. Men det mest spennende med en slik ny solsonde er likevel overraskelsene som vil komme, og kunnskapen som vi ikke ante at vi ville få, sier Carlsson.

Viktigere enn noen gang

Sola og solas aktivitet påvirker samfunnet vårt mer og mer, ettersom vi blir stadig mer avhengige av satellittbaserte systemer og annen teknologi i rommet.

- Derfor er det viktigere enn noen gang å få en bedre forståelse av de dynamiske prosessene i solas atmosfære og som utløser solstormene, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Norsk Romsenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romvær - Sola påvirker både klima, miljø og teknologi på jorda.</para></section>

Romvær - Sola påvirker både klima, miljø og teknologi på jorda.

Han er også norsk delegat i styret til den europeiske romorganisasjonen ESAs vitenskapsprogram. De bestemmer hvilke romprosjekter som skal settes i gang. Brekke har derfor fulgt byggingen av Solar Orbiter på nært hold.

- Den nye solsonden vil gi fantastiske nærbilder av solas overflate, hvor lysende gass danner skiftende formasjoner i de intense magnetfeltene, sier Brekke.

Revolusjonere kunnskapen om sola

Den norske delegaten i ESAs vitenskapsprogram sikrer også at Norge får oppgaver med å bygge deler av nye romsonder og satellitter.

Kongsberg Defence & Aerospace har levert mekanismen som holder solcellepanelene til Solar Orbiter på plass og snur disse mot sola.

- Denne delen er kritisk for hele solsonden, og utviklingen var krevende da mekanismen må tåle svært høye temperaturer, sier Brekke.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solsatellitten SOHO ble skutt opp i 1995 og forsker fortsatt på sola, solvinden og romværet. Grafikk: ESA/ATG medialab/NASA SOHO, CC BY-SA 3.0 IGO</para></section>

Solsatellitten SOHO ble skutt opp i 1995 og forsker fortsatt på sola, solvinden og romværet. Grafikk: ESA/ATG medialab/NASA SOHO, CC BY-SA 3.0 IGO

I tillegg har det norske firmaet Bitvis (nylig kjøpt opp av Acando) levert styresystemet for solcellepanelene ombord. Denne avtalen kom i stand via Norsk Romsenter.

Hos ESA er nordmannen Stein E. Strandmoe det som kalles for Spacecraft Systems Manager med ansvar for Solar Orbiter.

- Romsonden SOHO revolusjonerte kunnskapen vår om sola. Nå kan Solar Orbiter gjøre det samme, med helt ny og oppdatert teknologi, sier Brekke, som var nestleder for SOHO i seks år.

Kontakt

Mats Carlsson – Direktør – Rosseland Centre for Solar Physics – 990 32 357

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Norsk Romsenter – 908 71 961