Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ClearSpace-1 skal fange inn romsøppel med fire robotarmer og brenne opp i atmosfæren. Illustrasjon: ESA
ESA

Skal rydde romsøppel i bane

ClearSpace-1 blir første gang romsøppel fjernes av et eget fartøy.

Jorda er omgitt av en sky av romsøppel. Dette er restene etter gamle satellitter, romfartøy som ikke lenger er i bruk, bæreraketter og andre deler.

Det finnes mer enn 34 000 slike biter av romsøppel, som er fra flere meter i størrelse til bare noen centimeter.

De må ikke treffe satellitter som fortsatt er i bruk, eller andre romfartøy. I Norge og på Svalbard sporer EISCAT-antennene blant annet romsøppel.

Tar godt tak i romsøppelet

Målet for ClearSpace-1 er Vespa (Vega Secondary Payload Adapter), det øvre rakettrinnet etter oppskytingen av ESAs jordobservasjonssatellitt Proba-V i 2013.

Proba-V har forøvrig norsk teknologi ombord.

Vespa veier 100 kilo, er på størrelse med en liten satellitt, og har en enkel og solid form. Det gjør Vespa ideell for rydding av romsøppel i bane for aller første gang.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Vespa (Vega Secondary Payload Adapter) er det øverste trinnet til Vega, ESAs bærerakett for små og mellomstore nyttelaster. Her med satellitten Proba-V på toppen i 2013. Foto: ESA/CNES/Arianespace/Optique Video du CSG</para></section>

Vespa (Vega Secondary Payload Adapter) er det øverste trinnet til Vega, ESAs bærerakett for små og mellomstore nyttelaster. Her med satellitten Proba-V på toppen i 2013. Foto: ESA/CNES/Arianespace/Optique Video du CSG

ClearSpace-1 vil først bli skutt opp til 500 kilometers høyde. Her vil romfartøyet bli testet og innkjørt. Deretter vil det gå opp til Vespas bane, som varierer fra 660 til 800 kilometers høyde.

Fremme ved Vespa vil ClearSpace-1 bruke fire robotarmer for å ta et godt tak i Vespa. Til slutt tar ClearSpace-1 med seg Vespa ned til jordas atmosfære og brenner opp der.

På høy tid å rydde opp

ClearSpace-1 skal bygges på oppdrag av den europeiske romorganisasjonen ESA.

Byggingen ledes av den sveitsiske bedriften ClearSpace, som er startet av eksperter på romsøppel ved forskningsinstituttet Ecole Polytechnique Fédérale de Lausanne.

- Vi må begynne å rydde romsøppel, for i dag har vi nesten 2000 aktive satellitter i bane, og mer enn 3000 som ikke lenger er i bruk, sier Luc Piguet, sjefen og grunnleggeren av ClearSpace.

I de neste årene planlegges det oppskytinger av konstellasjoner som teller hundrevis eller tusenvis av små satellitter.

Må unngå kaskade av romsøppel

- Selv om vi stoppet alle oppskytinger nå, ville mengden romsøppel likevel øke, fordi kollisjoner av romsøppel med annet romsøppel skaper enda mer romsøppel i en kaskade. Derfor utvikler vi metoder som kan rydde romsøppel uten å skape enda mer, sier Luisa Innocenti, sjefen for ESAs romsøppelprogram Clean Space Initiative.

Forsøk hos både ESA og NASA viser at det eneste som vil redusere mengden romsøppel er å fjerne store biter. Derfor fortsetter ESA å utvikle teknologi for å navigere frem til, dokke med, og fange inn romsøppel i bane.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Jorda er omgitt av en sky av romsøppel. Dette er restene etter gamle satellitter, bæreraketter og andre romfartøy. Animasjon: ESA</para></section>

Jorda er omgitt av en sky av romsøppel. Dette er restene etter gamle satellitter, bæreraketter og andre romfartøy. Animasjon: ESA

Prosjektet ClearSpace-1 starter i mars 2020 og skytes opp i 2025. Søppelrydding kan bli et nytt kommersielt marked i rommet.

Rydding av romsøppel er en del av ESAs program for sikkerhet i rommet, Space Safety. Det omfatter også forsvar mot nærgående asteroider, forskning på utbrudd på sola og beskyttelse mot dårlig romvær.