Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Slik kan en sandstorm av hydrokarbonpartikler på Titan se ut. Illustrasjon: IPGP/Labex UnivEarthS/University Paris Diderot – C. Epitalon & S. Rodriguez
IPGP/Labex UnivEarthS/University Paris Diderot – C. Epitalon & S. Rodriguez

Saturns måne Titan har sandstormer

Det gjør Titan enda mer lik jorda og Mars.

Romsonden Cassini undersøkte Saturn og dens store måner fra 2004 til 2017. En av disse var Saturns største måne, Titan.

Titan er en helt spesiell verden som har mange likheter med jorda. Det er den eneste månen i solsystemet som har atmosfære og er det eneste andre himmellegemet vi vet har hav, innsjøer og elver. Titan har også fjell og daler, regn, snø og sanddyner.

Men i havet, innsjøene og elvene på Titan renner det metan og etan i stedet for vann. Disse flytende hydrokarbonene fordamper, blir til skyer, og faller igjen til bakken som nedbør av metan og etan. Også store organiske molekyler av den typen som var forløpere for liv på jorda har blitt funnet i atmosfæren på Titan.

Titan har dessuten årstider med ulikt vær. Ved Saturn-månens vårjevndøgn og høstjevndøgn danner enorme skyer seg i de tropiske regionene og gir sterke stormer med hydrokarbonregn. Cassini så flere slike stormer på Titan.

Ikke overrasket av oppdagelsen

Da astronomer undersøkte infrarøde bilder av Titans atmosfære tatt av Cassini ved Saturn-månens vårjevndøgn i 2009, så de flere lyse områder rundt ekvator. Disse flekkene fantes ikke på bilder tatt på tidspunkt før og etter (Se bildet nedenfor. Større versjon finnes her).

Først trodde forskerne at de lyse flekkene skyldtes enorme metanskyer, men datamodeller viste at fenomenet befant seg nær overflaten og mest sannsynligvis bestod av ørsmå partikler av organiske forbindelser.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Lyse flekker i atmosfæren på Titan sett av Cassini i 2009 og 2010 viser seg å være sandstormer. Grafikk: NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/University Paris Diderot/IPGP/S. Rodriguez et al. 2018</para></section>

Lyse flekker i atmosfæren på Titan sett av Cassini i 2009 og 2010 viser seg å være sandstormer. Grafikk: NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/University Paris Diderot/IPGP/S. Rodriguez et al. 2018

Siden de lyse feltene fantes over områder med langstrakte dyner av organiske forbindelser langs Titans ekvator, måtte de lavtliggende skyene skyldes sand som hadde blitt blåst opp fra dynene.

Men selv om dette var den aller første observasjonen av sandstorm på Titan, var forskerne ikke overrasket.

- Da ESAs sonde Huygens landet på Titan den 14. januar 2005 så vi at den sparket opp en liten sky av organiske partikler, sier Sebastien Rodriguez, astronom ved Universitet Paris Diderot i Frankrike. 

Kanskje sanddynene også beveger seg

Men det han og kollegene hans så ved hjelp av Cassini var på en mye større skala. Og vindstyrken som må til for å lage en så stor sandstorm som det vi så måtte være svært sterk, kanskje fem ganger mer enn vindstyrken som Titan er antatt å ha.

- For øyeblikket er den eneste tilfredsstillende forklaringen på så sterke overflatevinder på Titan at de er forbundet med de sterke vindkastene som kan oppstå foran de enorme metanstormene som vi ser i samme område og til samme tid på året som sandskyene, sier Sebastien.

Slike sandstormer som beveger seg foran uvær oppstår også på jorda.

Sandstormene på Titan avslører også at sanden i dynene av organisk materiale langs ekvator på Saturn-månen beveger på seg, er aktive og endrer seg hele tiden.

Kanskje fører vindene med seg denne sanden over store avstander, slik som på jorda og på Mars.

En dynamisk og fascinerende måne

De nye observasjonene hjelper astronomene med å forstå det dynamiske og fascinerende miljøet på Titan, og viser hvor mye Saturn-månen har til felles med både Mars og jorda.

På samme måte som Titan, jorda og Mars, har også Venus har fast overflate, fjell, daler, vulkaner, atmosfære, lyn, skyer og regn.

Men på Venus fordamper antakeligvis all nedbøren bort før den når den knusktørre og brennhete overflaten.