Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Bilde av hele jorda, tatt av den europeiske jordobservasjonssatellitten Envisat. Foto: ESA
ESA

Satellitter – den beste måten å overvåke klima og miljø på

Det viser en ny rapport fra klimakonferansen i Madrid.

Den nye rapporten "10 New Insights in Climate Science" ble overrakt til Patricia Espinosa, hovedsekretæren til FNs Framework Convention on Climate Change, på klimatoppmøtet i Madrid i desember 2019.

Denne rapporten er en oversikt over fremskrittene som har blitt gjort det siste året for å forstå driverne, effektene og virkningene av klimaendringer, samt de samfunnsmessige responsene. Det skriver den europeiske romorganisasjonen ESA på sine nettsider.

Rapporten er laget av Future Earth og The Earth League, to internasjonale organisasjoner som representerer nettverk av forskere som jobber med global bærekraft.

Rapporten viser også at satellitter er noen av de beste verktøyene vi har for å måle klima og miljø. Ikke minst gjelder det over store, fjerne eller utilgjengelige områder på jorda.

Klimaendringene er raskere og sterkere enn forventet

Ifølge rapporten øker konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren raskt. I 2018 nådde mengden CO2 i atmosfæren 407 deler per million deler (ppm) atmosfære. Metan økte også rekordaktig.

Dermed kan den globale gjennomsnittstemperaturen nå 1,5 grader Celsius over temperaturen fra førindustriell tid i løpet av 2030-tallet, og ikke i løpet av 2040-tallet som tidligere meldt av FNs Intergovernmental Panel on Climate Change.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-5P måler luftkvaliteten over hele verden. Det inkluderer gasser som metan, ozon og svoveldioksid. Illustrasjon: ESA</para></section>

Sentinel-5P måler luftkvaliteten over hele verden. Det inkluderer gasser som metan, ozon og svoveldioksid. Illustrasjon: ESA

Satellittene kan måle ørsmå endringer i drivhusgasser, ned til 1 del per millioner deler.

Derfor planlegger Europakommisjonens program for miljøovervåking med satellitt, Copernicus, som også Norge er med i, en ny satellitt som skal måle CO2 fra menneskelig aktivitet.

Denne satellitten kalles for Copernicus Anthropogenic Carbon Dioxide Monitoring Satellite (CO2M) og er en av seks nye satellitter som planlegges i det europeiske programmet. (Mer om denne satellitten lenger nede i artikkelen.)

Havet stiger og isen smelter

I dag er havnivået tre ganger høyere enn gjennomsnittet for hele det 20. århundret. Også stigningsraten er høyere enn det historiske gjennomsnittet.

Klimamodeller viser at havet kan komme til å stige med fra 60 til 110 centimeter innen 2100. Det vil øke risikoen for 1,9 milliarder mennesker som lever i lavtliggende områder verden over.

En stor kilde til stigningen av havnivå de siste tiårene er issmeltingen på Grønland og Antarktis.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>CryoSat måler polisens tykkelse. Grafikk: ESA</para></section>

CryoSat måler polisens tykkelse. Grafikk: ESA

Satellittene har vært sentrale i å kartlegge og forstå endringene av både verdens havnivå og ismassene i polområdene.

Satellittmålingene viser at spesielt isbreene vest i Antarktis har økt smelting på overflaten, økt fart av bevegelsene i isen, og økt tap av is til havet.

Siden 1992 har tapet av is fra Antarktis hevet verdens havnivå med 7,6 millimeter. 3 millimeter av denne hevingen har skjedd bare de siste fem årene.

Viktig for Paris-avtalen

- Den nye rapporten viser hvor viktig satellitter er som nøytrale øyne fra rommet, som gir lange tidsserier av både essensielle klimavariabler og klimaendringer, samt kan se effekten av tiltak, sier Dag Anders Moldestad, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter

CO2M-satellitten skal måle CO2 nær bakken og estimere CO2-utslipp på by- og landnivå. Dette blir en konstellasjon på tre satellitter i rommet fra 2025.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-3 måler blant annet temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Grafikk: ESA/ATG Medialab</para></section>

Sentinel-3 måler blant annet temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Grafikk: ESA/ATG Medialab

- Disse satellittene vil gjøre målinger hver tredje dag over 40 grader nord, inkludert Norge, med en målepresisjon bedre enn 0,7 ppm CO2 og en romlig oppløsning på 2 x 2 km, sier Moldestad.

Det er mye mer nøyaktig enn noen satellitt måler CO2 i dag. Dataene fra CO2M skal kombineres med in situ-målinger og matematiske modeller i en ny CO2-tjeneste fra Copernicus.

- Denne operasjonelle CO2-tjenesten vil gjøre det mulig å evaluere gjennomføringen og effekten av strategiene for reduksjon av CO2-utslipp som ble foreslått i Paris-avtalen fra COP21 i 2015, sier Moldestad.

Norsk satsing gir muligheter for norsk industri

Både norske etater og forskningsaktører som NILU, Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, CICERO og SSB vil kunne bruke dataene fra de nye CO2-satellittene.

Flere norske kommersielle aktører, som Kongsberg Defence and Aerospace, IDEAS og Science [&] Technology, posisjonerer seg for å levere teknologi til de nye satellittene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-1 er en radarsatellitt i Copernicus-programmet. Den ser blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk for norske brukere. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Sentinel-1 er en radarsatellitt i Copernicus-programmet. Den ser blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk for norske brukere. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

- Siden Norge var med og satset på ESAs ministerkonferanse nå i november, kan norsk industri være med på å konkurrere om kontrakter for disse nye satellittene, sier Moldestad.

Flere norske forskningsinstitusjoner, etater, organisasjoner og næringsliv bruker dataene fra Sentinel-satellittene. Copernicus har nærmest revolusjonert bruken av satellittdata, også her til lands.

Nylig viste en rapport at norsk næringsliv og industri har hatt stort utbytte av å være med i Copernicus-programmet, og at Norge bør fortsette med det.

Kontakt

Dag Anders Moldestad – Seniorrådgiver, jordobservasjon - Norsk Romsenter - 913 28 273