Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Det nye romteleskopet James Webb skytes opp med en Ariane 5-bærerakett i 2022. Illustrasjon: ESA/D. Ducros
ESA/D. Ducros

Romteleskopet James Webb er klar for oppskyting

Norsk industri er med. James Webb skal blant annet se tilbake til universets begynnelse og lete etter planeter som likner på jorda.

Det nye romteleskopet James Webb er det største, kraftigste og mest avanserte romteleskopet som er laget.

- James Webb vil kunne revolusjonere astronomien og kunnskapen vår om universet, for dette romteleskopet skal se lenger ut i verdensrommet enn noe annet teleskop har gjort tidligere, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Norsk Romsenter

James Webb skal blant annet skue mer enn 13 milliarder lysår ut i rommet, eller mer enn 13 milliarder år tilbake i tiden, til det nyfødte universet slik det var bare 200 millioner år etter Det store smellet. Og tilbake til den gang de aller første stjernene ble tent, for 10 milliarder år siden.

Også fjerne solsystemer og planetene som finnes her, inkludert planeter som likner på jorda og som kan ha tegn til liv, er noe av det James Webb skal undersøke. Finner det nye romteleskopet spor etter byggeklossene for liv, kan det bety at vi kanskje ikke helt alene i universet.

Les mer om det James Webb skal forske på her og her.

Hadde James Webb stått på jorda, ville romteleskopet vært følsomt nok til at det ville sett varmen fra en humle som befant seg på månen.

Nå er James Webb endelig klar for oppskyting. Det vil tidligst skje 25. desember 2021, fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Du kan bli med og se oppskytingen på NASAs nettsider, Youtube, Facebook og andre sosiale medier

Norsk teknologi på bæreraketten

James Webb skytes opp med en europeisk bærerakett av typen Ariane 5. Flere norske bedrifter leverer teknologi til Ariane 5, som består av en stor bærerakett med to startraketter festet på hver side.

- Kongsberg Defence & Aerospace leverer boltene som overfører skyvekraften og stagene som holder startrakettene fast til den store bæreraketten, sier Brekke.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Oppskyting med Ariane 5 den 15. august 2020 fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Foto: ESA/CNES/Arianespace</para></section>

Oppskyting med Ariane 5 den 15. august 2020 fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Foto: ESA/CNES/Arianespace

Under oppskytingen oppstår det voldsomme vibrasjoner og vridninger som disse stagene må tåle.

- Når startrakettene går tom for drivstoff i løpet av oppskytingen, frigjør feste- og separasjonsmekanismene disse startrakettene. Små sprengladninger i boltene fra Kongsberg Defence & Aerospace knekker festemekanismene kirurgisk og lynraskt, sier Brekke.

Kritisk utstyr som må fungere perfekt

Nammo har levert 20 rakettmotorer til Ariane 5. Dette er separasjonsmotorer som sørger for at startrakettene styres bort fra bæreraketten etter at boltene fra Kongsberg er kuttet. Nammo har også levert fire akselerasjonsmotorer til andretrinnet på Ariane 5.

- Når hovedmotoren er tom for drivstoff, tennes de fire norske rakettmotorene og gir det øvre trinnet på Ariane en akselerasjon som er nødvendig for at drivstoffet skal tilføres kontrollert, sier Brekke.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Pål Brekke, solforsker og seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Pål Brekke, solforsker og seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter. Foto: Norsk Romsenter

Dessuten har Kongsberg Space Electronics utviklet og levert elektronikk for kontinuerlig måling av drivstoff i tankene til Ariane 5.

- Norsk industri leverer altså meget kritisk utstyr til Ariane 5, som må fungere optimalt under oppskytingen, sier Brekke.

En svært følsom og avansert nyttelast

Det nye romteleskopet er ikke bare stort og tungt, og dermed krevende å skyte opp, men ekstremt følsomt for alle typer forstyrrelser. Både det gullbelagte speilet, som er romteleskopets øye, og den store solskjermen med fem ekstremt tynne lag, er foldet sammen under oppskytingen.

Etter oppskytingen skal både speilet og solskjermen foldes ut i en kompleks prosess der ingenting må gå galt. (Les mer om det her.) For når James Webb først er kommet opp i rommet, er det ingen mulighet for å reparere romteleskopet direkte.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik skal de fem solskjoldene og det gullbelagte speilet til romteleskopet James Webb foldes ut i rommet. Illustrasjon: ESA</para></section>

Slik skal de fem solskjoldene og det gullbelagte speilet til romteleskopet James Webb foldes ut i rommet. Illustrasjon: ESA

- Dermed må James Webb passes ekstremt godt på under forberedelsene til oppskytingen, som begynte for flere måneder siden, sier Jon Harr, avdelingsdirektør innen næringsutvikling og nasjonal rominfrastruktur ved Norsk Romsenter.

Han er den eneste nordmannen som har vært oppskytingsleder på den europeiske rombasen i Kourou, og har ledet oppskytinger av både Ariane 5 og Vega.

Som å være dirigent for et stort orkester

- Før oppskytingen testes og klargjøres romteleskopet på basen. Det innebærer blant annet fylling av drivstoff til James Webbs sine 12 rakettmotorer, som skal sørge for at romteleskopet blir plassert i riktig bane til dit James Webb skal være, cirka 1,5 millioner kilometer fra jorda, sier Harr.

Siden rakettdrivstoffet er ekstremt giftig, må fyllingen skje under helt kontrollerte forhold, en prosess som tar nærmere 10 dager. Deretter settes romteleskopet inn i toppen av bæreraketten, som så transporteres til oppskytingsrampen.

Oppskytingslagene jobber derfor paralellt med mange ulike forberedelsesaktiviteter, og dokumentering på at alt gjøres riktig i henhold til nyttelasten og at der ikke oppstår noen feil underveis.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Norske Jon Harr var oppskytingsleder ved den europeiske romhavnen i Kourou. Her er han i kontrollrommet under sin første oppskyting av Ariane 5 den 16. oktober 2014. Foto: ESA/CNES</para></section>

Norske Jon Harr var oppskytingsleder ved den europeiske romhavnen i Kourou. Her er han i kontrollrommet under sin første oppskyting av Ariane 5 den 16. oktober 2014. Foto: ESA/CNES

- For oppskytingslederen er selve nedtellingen kanskje den mest krevende delen av oppskytingen, for da har oppskytingslederen ansvaret for veldig mange prosesser som finner sted samtidig. Skjer det noe uventet, må beslutninger tas raskt for å rette opp feilene som har skjedd, samtidig som andre prosesser fortsetter å gå, sier Harr.

Målet er å skyte opp uten feil og på riktig tidspunkt, for utsettelser koster mye og det er alltid en risiko forbundet med å ha en bærerakett stående lenge på oppskytingsrampen. Harr antar at stressnivået er høyt på en så krevende og kostbar oppskyting som det James Webb er.

- Det beste med å være oppskytingsleder er likevel følelsen av å jobbe sammen med mange mennesker som har ett felles mål for øyet, litt som en dirigent for et stort orkester som spiller sammen, sier Harr.

Kontakt

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Norsk Romsenter – paal.brekke@spaceagency.no

Jon Harr – Avdelingsdirektør – Næringsutvikling og nasjonal rominfrastruktur – Norsk Romsenter – jon.harr@spaceagency.no