Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Romsonden New Horizons (øverst til høyre) ved himmellegemet Ultima Thule i Kuiperbeltet ytterst i solsystemet. Illustrasjon: NASA/Johns Hopkins Univ./Southwest Research Inst./S. Gribben
NASA/Johns Hopkins Univ./Southwest Research Inst./S. Gribben

Romsonde undersøkte objekt ytterst i solsystemet

NASAs romsonde New Horizons fløy forbi Ultima Thule i Kuiperbeltet.

Romsonden New Horizons gikk inn i det nye året med forbiflygning av himmellegemet Ultima Thule (2014 MU69) ytterst ute i solsystemet.

Bildene viser at Ultima Thule er cirka 32 kilometer lang og 16 kilometer bred. Den har en stor og en mindre del, og minner litt om en bowlingkjegle.

Ultima Thule spinner rundt sin egen korte akse, på samme måte som en propell. Det er også mulig at objektet består av to atskilte mindre deler som roterer rundt hverandre.

På det nærmeste var New Horizons bare 3500 kilometer borte fra Ultima Thule. Men med en fart på 51 500 kilometer i timen gikk passeringen fort.

New Horizons befinner seg nå mer enn 1,5 milliarder kilometer borte fra jorda. Det er så langt at signalet fra romsonden trenger mer enn 6 timer for å komme frem.

Nå skal forskerne analysere dataene fra Ultima Thule grundig for å finne mer ut om det lille himmelobjektet.

Rester fra solsystemets barndom

NASAs romsonde New Horizons ble skutt opp i januar 2006 for å undersøke Pluto, dens måner, og andre objekter i Kuiperbeltet.

Kuiperbeltet ligger utenfor Neptuns bane og består av mindre himmellegemer som er restene etter den gang solsystemet ble til.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Fotografi (t.v.) og illustrasjon (t.h.) av Ultima Thule og dens rotasjon. Bilde: NASA/JHUAPL/SwRI/J. T. Keane</para></section>

Fotografi (t.v.) og illustrasjon (t.h.) av Ultima Thule og dens rotasjon. Bilde: NASA/JHUAPL/SwRI/J. T. Keane

Derfor kan disse objektene avsløre hvordan forholdene var i det tidlige solsystemet og hvordan de ytterste planetene endret sine baner.

I Kuiperbeltet er det også flere dvergplaneter, blant annet Pluto og dens fem måner, som New Horizons tok spektakulære nærbilder av i 2015.

New Horizons fortsetter reisen utover i Kuiperbeltet. Her skal romsonden undersøke andre objekter frem til 2021 og kanskje lenger.

Utenfor solsystemets yttergrense

Til nå er det de amerikanske romsondene Voyager 1 og 2 som har kommet lengst ut i rommet og som fortsatt er aktive.

De ble skutt opp i 1977 for å undersøke de ytterste planetene og deres måner.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romsondene Pioneer 10 og 11 var de første til å dra ut av solsystemet. Voyager 1 og 2 var de neste, og de er fortsatt aktive. Illustrasjon: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics</para></section>

Romsondene Pioneer 10 og 11 var de første til å dra ut av solsystemet. Voyager 1 og 2 var de neste, og de er fortsatt aktive. Illustrasjon: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics

Både Voyager 1 og 2 har passert solsystemets yttergrense, men sender fortsatt data tilbake til jorda om hvordan forholdene er så langt ute i rommet.

Også de amerikanske romsondene Pioneer 10 og 11 har forlatt solsystemet, men disse er ikke lenger aktive.