Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Romfergas siste reise

Den siste ferden til Atlantis markerer slutten på romfergeprogrammet. Et program preget av kompromisser og nederlag, men også fenomenale suksesser.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Hvis været holder skal Atlantis skytes opp fredag ettermiddag. Det vil bli denne fergas 33. ferd og nummer 135 i hele romfergeprogrammet.

Romferga har vært bærebjelken og arbeidshesten i hele den amerikanske rominnsatsen de siste 30 årene, men den var i utgangspunktet et motvillig kompromiss fra NASAs side og meget dyr i drift.

Det var president Nixon som i 1972 ga klarsignal til utviklingen av romfergenekonseptet. I utgangspunktet ønsket NASA å utvikle en to-stegs arbeidshest som skulle dekke nasjonens sivile, militære og kommersielle behov. De trengte 13 milliarder dollar for å gjøre det. De fikk fem og en halv.

I løpet av seks måneder jobbet NASA frem en ny design som passet inn i dette budsjettet. De flyttet blant annet drivstofftankene til utsiden av ferga og utviklet påspente faststoffmotorer.

Organisasjonen endte da opp med en design som passet budsjettet, men som var langt dyrere i drift og hadde høyere risiko enn opprinnelig tiltenkt.

134 ferder og to katastrofer senere, er derfor dommen over programmet todelt:

- Romfergene ble lansert som et rimelig, trygt og tilgjengelig transportsystem, men det ble ikke slik. Det ble veldig dyrt, ikke helt trygt og istedenfor 50 ferder i året, som var meningen, ble det på det meste ni, forteller Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

- På den annen side er det dokumentert at romfergene kan gjøre ting i rommet som ikke noe annet kan gjøre, sier han.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Romfergenes lasterom og manøvreringsevne har gjort at byggingen av den internasjonale romstasjonen ble mulig. De har fraktet satellitter og hentet dem ned igjen. De har fraktet astronauter som har reparert satellitter i rommet og reddet Hubble fra å bli en fiasko. Fem ganger har romfergen enten reparert eller forbedret romteleskopet.

Amerikansk bemannet romfart ender i helgen opp i et vakum. USA må ty til russiske fartøyer for å frakte mennesker til romstasjonen de neste tre årene. Med tanke på romkappløpet under den kalde krigen, er dette en spesiell situasjon for USA å være i.

- Dette er en situasjon USA ikke er vant til, og det faller nok mange amerikanere tungt for brystet, sier Tandberg.

NASA er nøye med å påpeke at romfergeprogrammets slutt ikke betyr at nasjonen har gitt opp bemannet romferd. Organisasjonen utvikler nå en ny bærerakett og det de kaller en Multi-Purpose Crew Vehicle (MPCV), en kapsel som er basert på Orionkapselen fra det nedlagte Constellation-programmet.

MPCV skal kunne ta fire astronauter på 21-dagers ferder i rommet. Hvor ferdene går, er ennå usikkert, men den skal kunne ta folk til månen og til asteroider. Med større modifikasjoner, kan den kanskje også bli utgangspunktet for en tur til Mars.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Med alle sine feil, kunne likevel romferga gi en trygghet som ingen andre fartøyer i dag kan gi. Det er kun romferga som kan legge til rette for romvandringer og reparasjoner på utsiden av romstasjonen. Det befinner seg mange viktige instrumenter og elektronikk på utsiden, og hvis noe behøver reparasjon de neste 10 årene, finnes det ingen mulighet for å fikse det.

- Jeg tror romfergen vil bli savnet, forteller Tandberg.

Atlantis skal skytes opp ved 17.30 tiden norsk tid på fredag, men været er usikkert. Ifølge NASA er sjansen 30 prosent for at den går opp etter planen. Den har med et mannskap på fire og frakter med seg et års forsyninger til romstasjonen.

LES OGSÅ: Kims NASA-dagbok

Obama dropper måneprogrammet