Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Rosalind, roveren til ExoMars-prosjektet, med landeren Kazachok i bakgrunnen. Illustrasjon: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Romferd til månen, rover til Mars, og nye bæreraketter

2020 blir et spesielt spennende romår med ESA.

2020 blir kanskje et av de mest spennende årene på lenge for den norske og europeiske romfarten, romforskningen og romindustrien.

Den første store oppskytingen skjer allerede tidlig i årets andre måned. Den 5.februar 2020 skytes Solar Orbiter opp.

Denne solsonden er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA, og skal forske spesielt på solas poler, som omtrent ingen annen solsonde har gjort før.

Solar Orbiter skal også undersøke solvinden, som skaper romværet rundt jorda og nordlyset. Norske forskere er med på det store internasjonale samarbeidet om Solar Orbiter.

Ny rover til Mars

I juli åpner oppskytingsvinduet for romfartøy som skal til Mars. En av dem er ExoMars-roveren Rosalind.

Denne roveren skal lete etter spor av vann og liv på vår røde naboplanet, og har med seg en drill for å kunne ta prøver under overflaten. Det har ingen annen Mars-rover kunnet til nå.

Stefanie Werner ved Universitetet i Oslo er en av forskerne som var med på å bestemme hvor Rosalind skulle lande for å undersøke mest mulig interessante steder.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Navnet til ExoMars-roveren Rosalind ble avduket i Storbritannia 7. februar 2019 av Chris Skidmore, britisk minister for vitenskap. Foto: ESA/S. Corvaja</para></section>

Navnet til ExoMars-roveren Rosalind ble avduket i Storbritannia 7. februar 2019 av Chris Skidmore, britisk minister for vitenskap. Foto: ESA/S. Corvaja

Hun kommer også til å bruke dataene fra Rosalind i forskningen sin om Mars og andre planeter.

Rosalind skytes opp mellom 26. juli og 11. august 2020, og lander 19. mars 2021.

I omtrent samme tidsrom skytes NASAs nye rover Mars2020 også opp. Denne roveren har den norske georadaren Rimfax til å lete etter spor av vann og liv under overflaten med. Et minihelikopter er også ombord, og skal styres av en nordmann.  

Første Artemis-ferd til månen

ESA, NASA og de andre store romorganisasjonene skal tilbake til månen, blant annet for å forske, teste ny teknologi, trene på ferder lenger ut i solsystemet, og kartlegge ressursene som finnes på vår naturlige satellitt.

De nye måneferdene har fått navnet Artemis, etter Apollos tvillingsøster. Den aller første Artemis-ferden, Artemis 1, skal etter planen skje i 2020.

Da skytes det nye romfartøyet Orion opp til månen for å gå rundt til månens bakside og så komme tilbake til jorda etter noen dager.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Orion med den europeiske service-modulen plassert under den kapselformete boenheten. Grafikk: ESA/D. Ducros</para></section>

Orion med den europeiske service-modulen plassert under den kapselformete boenheten. Grafikk: ESA/D. Ducros

ESA har laget servicemodulen på Orion. Den sørger for strøm og skyvekraft til hele romfartøyet, og luft, vann og andre forsyninger til modulen der romfarerne sitter.

Siden dette er den aller første ferden for Orion til månen, blir det ingen astronauter med denne gang. Men det blir fullt ombord likevel, for her er en mengde sensorer og instrumenter som skal måle alt som skjer med romfartøyet under ferden.

Disse dataene vil så bli brukt til å forberede Orion og den nye bæreraketten, Space Launch System, for den første bemannete ferden i 2022.

Flere norske rombedrifter kan bli med ESA til månen i de nye romferdene.

Miljøsatellitten Sentinel-6 og havnivået

I november er det ny stor oppskyting for ESA, denne gang med en bærerakett fra romselskapet SpaceX.

Dette blir første gang et romfartøy fra ESA skytes opp av SpaceX. Romfartøyet er miljøsatellitten Sentinel-6, som skal måle verdens havnivå med ekstrem nøyaktighet.

Det er nødvendig for å kunne vite hvor mye havnivået stiger og hvor raskt dette skjer.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-6 skal måle det globale havnivået. Illustrasjon: ESA</para></section>

Sentinel-6 skal måle det globale havnivået. Illustrasjon: ESA

Sentinel-6 er en del av Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking ved hjelp av satellitt.

Norge er med i Copernicus, og mange norske etater, bedrifter, organisasjoner og forskere bruker dataene fra dette programmet. En rapport viste nylig at Norge har god nytte av å være med i Copernicus.

To nye europeiske bæreraketter

ESA har også sine egne store bæreraketter, Ariane 5. De regnes for å være et av verdens tryggeste og mest pålitelige oppskytingssystem, og er et av de aller mest brukte.

I år skal arvtakeren til Ariane 5, kalt Ariane 6, skytes opp for aller første gang.

De 15 neste Ariane 6-bærerakettene er allerede under produksjon til kunder som skal skyte opp store nyttelaster.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Ariane 6 er den nye europeiske bæreraketten for store nyttelaster. Illustrasjon: ESA</para></section>

Ariane 6 er den nye europeiske bæreraketten for store nyttelaster. Illustrasjon: ESA

ESA har også en bærerakett for små og mellomstore nyttelaster, nemlig Vega.

I løpet av 2020 skal en ny versjon av Vega, kalt Vega-C, også skytes opp for aller første gang. Dette er den største og kraftigste typen av Vega-bærerakettene, og vil kunne løfte opp til 2200 kilo nyttelast.

For eksempel mange småsatellitter på en gang, som kan settes ut i bane nesten samtidig fra Vega-C.

Norsk romindustri leverer teknologi til Vega og Ariane.