Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den bemannete romfarten drar tilbake til månen for å lære det vi trenger for å dra til Mars. Illustrasjon: NASA
NASA

Romåret 2020

Aktivitetene i rommet i 2020 fortsatte på tross av nedstenginger. Vi tar et tilbakeblikk på noen av de største begivenhetene og Norges rolle i rommet.

Januar

I årets første måned ble satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo endelig klare til å sende svar på nødsignaler som de mottar gjennom Cospas-Sarsat. Dette systemet redder hvert år tusenvis av liv, også i Norge. 

Denne måneden ble også partikkeldetektoren AMS-02 ferdig reparert av astronautene på romstasjonen. Nå kan jakten på mørk materie fortsette, blant annet med norsk teknologi. 

Februar

Den nye romsonden Solar Orbiter ble skutt opp 10. februar for å forske på sola. Forskere ved Universitetet i Oslo er med på et av instrumentene ombord. 

I februar ble også et forslag til ny romlov i Norge overlevert til Regjeringen. 

Mars

I mars ble de første eksperimentene til Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, offentliggjort. De skal måle strålingen og romværet på veien til og ved månen. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Gateway blir den nye internasjonale romstasjonen og skal gå i bane rundt månen. Illustrasjon: NASA</para></section>

Gateway blir den nye internasjonale romstasjonen og skal gå i bane rundt månen. Illustrasjon: NASA

Forskere ved Universitetet i Oslo viste hvordan satellittdata kunne brukes til å beregne permafrosten i Arktis, en svært viktig faktor i jordas miljø og klima. 

April

Hvordan styrte den europeiske romorganisasjonen ESA sine romfartøy når alt stengte ned på grunn av koronapandemien? Hva skjedde i rommet når alle måtte ha hjemmekontor? 

I april 2020 var det 30 år siden romteleskopet Hubble ble skutt opp. Hubble har tatt de mest spektakulære bildene av solsystemet, galaksene og universet og revolusjonert astronomien. 

Mai

I mai gikk inspiratoren, romfartseksperten og hedersmannen Erik Tandberg bort. Her kan du lese mer om denne norske romfartslegendens liv og arbeid.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sivilingeniør og romfartsekspert Erik Tandberg. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Sivilingeniør og romfartsekspert Erik Tandberg. Foto: Norsk Romsenter

Denne måneden skjedde også den første bemannete oppskytingen fra USA på 9 år. Crew Dragon fra SpaceX var også verdens første kommersielle bemannete oppskyting til romstasjonen. 

Juni

I juni ble det kjent at romsektoren i Norge får nytt forskningssenter på Kjeller. CENSSS skal styre georadaren til den nye Mars-roveren Perseverance, og jobbe med småsatellitter og annen innovasjon.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den norske georadaren Rimfax hjelper Perseverance å se ned i overflaten etter spor av vann og liv. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech/FFI</para></section>

Den norske georadaren Rimfax hjelper Perseverance å se ned i overflaten etter spor av vann og liv. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech/FFI

ESA og NASA planlegger å hente prøver fra Mars til jorda. Disse prøvene skal tas av Perseverance og samles inn av en europeisk rover, Sample Fetch Rover, som kommer til Mars senere. 

Juli

I juli feiret Norges første nasjonale satellitt, AISSat-1, 10 år i rommet. Denne småsatellitten overvåker skipstrafikken og var en av de aller første AIS-satellittene. 

De første resultatene fra den nye solsonden Solar Orbiter viste at sola er dekket av mange små utbrudd. 

August

Det nye romteleskopet James Webb, Hubbles arvtaker, begynner å bli ferdig. I august ble det klart hva det nye romteleskopet skal undersøke først

I august fikk ti utvalgte rombedrifter i Norge hjelp til å vokse i en egen kick-start for rombedrifter

September

I september ble det kjent at Norge skal kjøpe satellittbilder av regnskog og gjøre disse fritt og gratis tilgjengelig for hele verden. Det vil revolusjonere verdens regnskogovervåking.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den norske satellitten AISSat-1 i bane. Illustrasjon: NRS/FFI/NASA/Nyhetsgrafikk.no</para></section>

Den norske satellitten AISSat-1 i bane. Illustrasjon: NRS/FFI/NASA/Nyhetsgrafikk.no

Samme måned ble den første europeiske AIS-satellitten skutt opp. Les her om hvordan Norge ble et foregangsland innen AIS i rommet.

Oktober

Da det nye statsbudsjettet kom i oktober, økte det Norges planlagte deltakelse i ESA og EUs romprogrammer, samt den nasjonale utnyttelsen av disse.

I oktober 2020 hadde det vært mennesker ombord på Den internasjonale romstasjonen i 20 år. Norske bedrifter og forskningsmiljø har vært med hele veien.

November

I november bestemte ESA at det skal bygges et nytt romteleskop, Ariel, for å undersøke om fjerne planeter kan ha liv. En av hovedforskerne på Ariel jobber i Norge og norsk industri kan bli med. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan det se ut på den jordliknende planeten Proxima Centauri b, som ligger i den beboelige sonen til stjernen sin, bare 4 lysår unna. Planeten har likevel kanskje ikke vann på overflaten. Grafikk: ESO/M Kornmesser. </para></section>

Slik kan det se ut på den jordliknende planeten Proxima Centauri b, som ligger i den beboelige sonen til stjernen sin, bare 4 lysår unna. Planeten har likevel kanskje ikke vann på overflaten. Grafikk: ESO/M Kornmesser. 

Denne måneden ble også den nye miljøsatellitten Sentinel-6 skutt opp. Den skal måle verdens havnivå, en viktig miljøfaktor.

Desember

På tampen av året åpnet ESA et nytt samarbeid med NTNU. Dette samarbeidet, kalt ESA_Lab@NTNU, vil gi forskningsmiljøene ved NTNU tilgang til ESAs romekspertise. 

I desember ble det kjent at ESA kjøper en romferd fra et sveitsisk firma for å rydde romsøppel. Dermed blir verdens første romsøppelferd en del av det nye markedet i rommet.