Nytt romprogram fra EU

Onsdag 6. juni 2018 la EU-kommisjonen frem sitt forslag for romprogram for årene 2021 til 2027.

Det nye forslaget slår sammen dagens EU-romprogrammer, Galileo, EGNOS, Copernicus med flere. Dermed blir det ett felles budsjett, finansiering og regler for romprogrammene som EU leder.

I tillegg skal det utvikles et system for satellittkommunikasjon, kalt GOVSATCOM, for offentlige myndigheter, og SST, et system for overvåking og sporing av romsøppel, skal styrkes.

Et romprogram for fremtiden

Det foreslås bevilget til sammen 16 milliarder euro for perioden 2021 til 2027, fordelt slik:

9,7 milliarder euro til Galileo og EGNOS, EUs satellittnavigasjonssystemer.

5,8 milliarder euro til Copernicus, EUs jordobservasjonssystem.

500 millioner euro til utvikling av nye sikkerhetskomponenter, SST og GOVSATCOM.

Videre sier EU at utvikling av disse romsystemene vil bidra til å løse utfordringer knyttet til blant annet digitalisering, bærekraftig forvaltning av naturressurser og migrasjon.

Programmet vil sørge for at Galileo kan gi nøyaktig og pålitelig informasjon til selvkjørende biler, tog, luftfart og mer.

Copernicus skal videreutvikles for å dekke nye behov, spesielt knyttet til observasjon av utslipp av klimagasser, polområdene, data for jordbruksvirksomhet, ulovlig migrasjon og kontroll av EUs yttergrenser.

Budsjettforslaget er lagt frem uten deltakelse fra Storbritannia.

Skal se på norske interesser og muligheter

- Med 16 milliarder euro er dette et stort program som vil bli behandlet i EU-parlamentet og EUs ministerråd de nærmeste årene, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør innen anvendelser ved Norsk Romsenter.

Forslaget dekker både vedlikehold av EUs romprogrammer slik de er nå, samt utvikling og oppskyting av nye satellitter i disse programmene.

Først når EU har forhandlet seg ferdig og det endelige budsjettet foreligger, kan Norge ta stilling til deltakelse.

- For Norsk Romsenter vil det nå være viktig i de nærmeste månedene å gå inn i detaljene i dette store programforslaget, og komme med rådgivning og synspunkter når det gjelder de norske interessene og mulighetene i programmet, sier Wahl.

Det vil omfatte både den praktiske nytten for ulike norske etater som i dag bruker Galileo EGNOS og Copernicus, som NVE, NGU, Met, Kystverket og mange flere, samt de industrielle og næringsmessige mulighetene, og ikke minst nytten for sivilsamfunnet og folk flest.

- Dette blir et stort utredningsarbeid og vi kommer til å ha en rekke møter rundt temaet allerede nå i sommer, sier Wahl.

Fokus på drivhusgasser, nordområdene og landbruk

Det er også en forskjell mellom og Galileo og Copernicus i programmet. Galileo vil være fullfinansiert av EU, mens Copernicus kommer til å være et spleiselag mellom EU og den europeiske romorganisasjonen ESA (som er separat fra EU), slik det er i dag.

Derfor blir Copernicus-programmet et tema allerede på ESAs ministerkonferanse høsten 2019.

Navigasjonsystemet Galileo har mange ulike applikasjonsområder, her innen jordbruk. Foto: ESA/P. Sebirot

I Copernicus er det 6 typer Sentinel-satellitter i bane eller under bygging. Disse er operasjonelle miljøsatellitter som flere norske etater, bedrifter, organisasjoner og forskere bruker.

- Slik vi leser budsjettallene vil det bli mulighet for å utvikle enda flere typer Sentinel-satellitter, særlig i forhold til CO2-målinger, bedre dekning i polare strøk og satellittdata for landbruket. Dette burde være svært interessant for norske aktører, sier Wahl.

Samfunnsmessig og industriell nytte for Norge

Han tolker også det foreslåtte programmet slik at det er åpent for deltakelse fra EØS/EFTA-land som Norge, om de ønsker å være med.

Dette programmet vil gjøre Europa til en sentral aktør på den globale romarenaen, spesielt når det gjelder anvendt bruk av rommet.

- Erfaringene så langt er at vi har god samfunnsnytte av å være med i EUs romprogrammer og norsk industri har gjort det bra både i Galileo og Copernicus. Norsk Romsenter ser derfor på det foreslåtte programmet som meget interessant for Norge, avslutter Wahl.

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør Anvendelser – Norsk Romsenter – 901 24 850