Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Her får det første Orion-fartøyet (i bakgrunnen) solcellepanelene (til venstre) sine løftet for montering. Foto: NASA
NASA

Nytt månefartøy til siste fase før oppskyting

De neste månefartøyene bygges allerede i USA og Europa. Norsk industri er med.

Den første av de nye måneferdene, kalt Artemis 1, skal skje i løpet av 2021. Da går turen med det nye romfartøyet Orion til månen, inn i bane rundt vår naturlige satellitt i seks dager, før kursen går tilbake til jorda.

Hele ferden vil ta 25 dager. Det blir ingen astronauter om bord på den første turen, men instrumenter som skal måle hvordan Orion oppfører seg i rommet, samt flere ulike forsøk, blant annet innen strålingsbeskyttelse.

Orion bygges av NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA. NASA står for bomodulen som astronautene og nyttelasten skal være i under overfarten.

ESA og deres underleverandører bygger servicemodulen som sørger for rakettmotorene, strøm, luft, vann, forsyninger og drivstoff til hele fartøyet.

En av disse bedriftene er Prototech i Bergen. De sørger for spesialfiltre som hindrer vann i å komme inn i det livsviktige systemet som gir luft til både servicemodulen og bomodulen til Orion.

Etter to års intens jobbing, på tross av koronapandemien, er det første Orion-fartøyet nå ferdig montert, testet og klar for den siste fasen før oppskyting.

"Vingene" er på og klare til å fly

Nylig ble de fire solcellepanelene som skal gi strøm til Orion og alle systemene om bord endelig satt på plass. Det tok grupper av tekniknere fra NASA, ESA og Airbus ti dager å få solcellepanelene på plass og teste dem helt ferdig.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Det nye månefartøyet Orion med solcellepanelene dekket i rødt. Foto: NASA</para></section>

Det nye månefartøyet Orion med solcellepanelene dekket i rødt. Foto: NASA

- Nå har Orion fått på plass de fire "vingene" sine og er klar til å fly, sier Rachid Amekrane, lederen for integrasjon og testing av romfartøy ved Airbus, til ESA. Han innrømmer at det var hardt arbeid, men også morsomt å få være med på.

Alt som må fjernes før romfartøyet er klar til å fly er nå også tatt bort. Det vil blant annet si de store røde dekslene som beskytter solcellepanelene, dekslene til de 33 små og store rakettmotorene som Orion har, og sensorene til navigasjonssystemet om bord.

Forberedes for oppskyting

- Dermed er det første Orion-fartøyet endelig helt ferdig og praktisk talt klar for oppskyting, sier Daniel Paris, leder for integrasjon og testing av romfartøy ved ESA.

De mange og lange forberedelsene til oppskytingen er neste fase for Orion.

- Da pumper vi inn drivstoff i tankene til rakettmotorene, samt helium, nitrogen og ammoniakk for kjølesystemene om bord, sier Richard Chase, leder for kvalitetssikringen av den europeiske servicemodulen til Orion ved ESA.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Space Launch System (SLS) er NASAs nye store bærerakett som skal skyte opp romfartøy til månen og lenger ut i rommet. Her før fyringstest. Foto: NASA</para></section>

Space Launch System (SLS) er NASAs nye store bærerakett som skal skyte opp romfartøy til månen og lenger ut i rommet. Her før fyringstest. Foto: NASA

Til slutt blir hele romfartøyet løftet opp og satt på plass på toppen av den nye store bæreraketten Space Launch System (SLS), som skal skyte Orion opp til månen.

SLS begynner også å bli klar for den aller første oppskytingen. Den siste store fyringstesten hvor alle fire rakettmotorene skal brenne i åtte minutter skjer i november i år.

Skal bygge romstasjon i bane rundt månen

Men den første måneferden til Orion er bare begynnelsen. Den første bemannete ferden blir Artemis II, som skal skje en gang i 2023. Da går turen til månen, inn i bane noen dager, og tilbake igjen til jorda.

Først på den tredje ferden, kalt Artemis III, skal Orion lande med astronauter på månens overflate. Det blir starten på den nye bemannete utforskingen av månen og dens ressurser.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, komme til å se ut. Orion er dokket lengst til venstre. Illustrasjon: NASA</para></section>

Slik kan Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, komme til å se ut. Orion er dokket lengst til venstre. Illustrasjon: NASA

Artemis-ferdene skal også bygge den nye romstasjonen Gateway, som skal gå i bane rundt månen.

På samme måte som den internasjonale romstasjonen gjør i dag, skal Gateway fungere som vitenskapelig laboratorium og base for ferder ned til månens overflate og enda lenger ut i rommet.

ESA og romindustrigiganten Thales Alenia Space skal bygge to av modulene til Gateway. Det blir en bomodul med kommunikasjonssystemer og en modul for fylling av drivstoff.

Sjefene for NASA og ESA avslører flere planer

Derfor er de to neste Orion-fartøyene for lengst under bygging. I Airbus sin store integrasjonshall i Bremen i Tyskland bygges den andre europeiske servicemodulen til Orion.

Rammen til servicemodulen for det tredje Orion-fartøyet kom nettopp til Bremen etter å ha blitt satt sammen av romindustrigiganten Thales Alenia Space i Turin i Italia.

Hele 16 ulike firmaer i ti europeiske land leverer teknologi til den europeiske servicemodulen til Orion, blant dem altså Prototech i Norge.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NASAs nye Artemis-ferder skal lande mennesker på månen igjen, for å forske, bygge og dra lenger ut i rommet. Illustrasjon: NASA</para></section>

NASAs nye Artemis-ferder skal lande mennesker på månen igjen, for å forske, bygge og dra lenger ut i rommet. Illustrasjon: NASA

ESA er på jakt etter produkter og løsninger som i dag brukes på jorda, men som kan finne nytte i rommet, for eksempel på månen. Norsk Romsenter har et eget program for å støtte slik videreutvikling av teknologi fra jorda til rommet. Les mer om det her.

Sjefene for ESA og NASA viser frem mer av planene for den nye utforskingen av rommet, direkte fra årets Internasjonale Astronautiske Kongress som holdes på nettet i år. Sendingen strømmes på ESA TV onsdag 14. oktober 2020 fra klokken 16.30 norsk tid her.