Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Solar Orbiter skal undersøke solvinden og solas polområder. Norske forskere og industri er med på solsonden. Illustrasjon: ESA 
ESA

Ny solsonde kjørt inn fra hjemmekontor

Snart kommer de aller første resultatene fra Solar Orbiter.

Romsonden Solar Orbiter ble skutt opp 10. februar 2020 for å forske på blant annet solstormer, solas magnetfelt, solas polområder, solas atmosfære og solvinden.

Forskere ved Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo er med på å lede arbeidet med et av instrumentene ombord, kalt SPICE. Du kan lese mer om det her.

Som alle andre romsonder måtte Solar Orbiter gjennom en innkjøringsperiode etter oppskytingen. Da slås instrumentene på en etter en, og testes og kalibreres grundig.

Det pleier å skje fra kontrollrommet på jorda, sammen med gruppene av forskere som jobber med hvert instrument.

Men bare få uker etter at Solar Orbiter ble skutt opp, måtte kontrollrommet og hele senteret til den europeiske romorganisasjonen ESA, i Darmstadt i Tyskland, stenges ned på grunn av corona-situasjonen.

Full reisestopp

Da hadde den aller mest kritiske perioden i en romsondes liv, de første ukene etter oppskytingen, gått greit.

I slutten av februar fikk besøkende fra de hardest rammete områdene i Nord-Italia ikke lenger adgang til ESOC-senteret.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solar Orbiter har 10 instrumenter til å undersøke sola med. De norske forskerne jobber med instrumentet SPICE. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Solar Orbiter har 10 instrumenter til å undersøke sola med. De norske forskerne jobber med instrumentet SPICE. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

- Det var vanskelig å bytte om på hvem som da kunne reise til ESOC for å slå på instrumentet vårt, METIS, men takket være folkene på ESOC fikk vi det likevel til, sier Marco Romoli, som leder arbeidet med det italiensk-tysk-tsjekkiske instrumentet.

METIS skal måle det synlige, ultrafiolette og ekstrem-ultrafiolette lyset i solas atmosfære med en høyere oppløsning enn noen har gjort før.

Kjentes forferdelig ut

Da noen av de ansatte ved ESOC fikk påvist coronaviruset i begynnelsen av mars, stengte hele ESA-senteret. Dermed måtte romsondene og satellittene som styres fra kontrollrommet ved ESOC slå av instrumentene sine og stoppe forskningen.

- Vi måtte beskytte våre ansatte og besøkende, men da jeg skrudde av instrumentene til Solar Orbiter kjentes det forferdelig ut, for ingen visste når de kunne slås på igjen, sier Sylvain Lodiot, ESAs prosjektleder for Solar Orbiter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland styrer ESAs romsonder og satellitter. Foto: ESA</para></section>

ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland styrer ESAs romsonder og satellitter. Foto: ESA

Heldigvis var ESOC og romsondene og satellittene stengt i bare en uke, før noen av de ansatte kunne begynne å jobbe i kontrollrommet igjen, og styre romfartøyene fra hjemmekontor.

Men de forskerne som jobber med Solar Orbiter, måtte nå finne ut om det var mulig å kjøre inn en romsonde fra hjemmekontor spredt utover hele Europa, i Belgia, Frankrike, Italia, Norge, Polen, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Sverige, USA og Østerrike.

Hjemmekontor på barnerommet

Ikke minst gjaldt det instrumentet Solar Wind Analyser (SWA). Dette instrumentet skal undersøke solvinden, strømmen av elektrisk ladde partikler som sola hele tiden sender ut.

SWA slås på blant annet ved å øke voltmengden til instrumentet. Dette må gjøres gradvis, og for hver økning må instrumentet sjekkes om alt er i orden. Å gjøre det på en romsonde som befinner seg mer enn 160 millioner kilometer borte i retning mot sola, tar tid.

- Da laben stengte ned fikk jeg bare med meg et par bærbare datamaskiner og skjermer fra kontoret, "kastet ut" to-åringen min fra barnerommet, og satte opp hjemmekontor der, sier Christopher Owen ved University College London. Han leder forskningen med SWA.

Sammen med resten av SWA-gruppen og de få ansatte som var igjen i kontrollrommet til ESA klarte de å kjøre inn instrumentet.

Publiserer de første dataene snart

- Vi hadde alvorlige tvil om det gikk an å jobbe slik, men vi tilpasset oss situasjonen, og det gikk bra fordi alle i gruppen kjente hverandre fra før, sier Lodiot til ESA.

Nå har de andre instrumentene ombord blitt skrudd på. Det gjelder også SPICE, som forskerne ved UiO skal jobbe med. Det ble innkjørt fra hjemmekontor av Rutherford Appleton Laboratories i Storbritannia, som bygget instrumentet.

De norske forskerne står bak programvaren som skal prosessere dataene fra SPICE. Også denne programvaren ble kjørt inn og oppdatert fra hjemmekontor i mars.

- Dette er uten tvil den første romsonden der instrumentene har blitt kjørt inn ved hjelp av hjemmekontor, sier David Berghmans ved Royal Observatory i Belgia. Han leder forskningen med instrumentet Extreme Ultraviolet Imager (EUI).

Ikke bare ble innkjøringen gjort hjemmefra. Forskergruppene tok også igjen tiden de mistet på grunn av nedstengingen, og er nå helt i rute igjen.

Med norsk teknologi

- Solar Orbiter har nylig hatt sin første nærpassering av sola og tatt de første bildene, men på grunn av den store avstanden tar det uker å sende tilbake så store mengder data, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Norsk Romsenter. 

Han har tidligere forsket på sola og er medlem av ESAs vitenskapsprogramkomité. Dermed var han med på å velge Solar Orbiter som romferd for ESA.

- Alt ser ut til å fungere perfekt, også mekanismen som holder de lange solcellepanelene på plass og snur disse i riktig vinkel, sier Brekke.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solar Orbiter skal undersøke solvinden og solas poler. Norske forskere og norsk industri er med på den nye solsonden. Illustrasjon: ESA</para></section>

Solar Orbiter skal undersøke solvinden og solas poler. Norske forskere og norsk industri er med på den nye solsonden. Illustrasjon: ESA

Denne mekanismen er levert av Kongsberg Defence & Aerospace. I tillegg har det norske firmaet Bitvis (kjøpt opp av Acando) levert styresystemet for solcellepanelene, gjennom en avtale som kom i stand via Norsk Romsenter. 

- Nå venter vi bare på de første nærbildene av sola, som forventes å bli publisert av ESA i juli, sier Brekke.

Disse bildene, sammen med de aller første dataene fra Solar Orbiter, vil dukke opp på ESAs nettsider her.

Kontakt

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Norsk Romsenter – 908 71 961