Ny giv for norske forskningsraketter

Lagene i atmosfæren fra cirka 60 til 200 kilometers høyde ligger for høyt til at de kan undersøkes med ballong og for lavt til at satellitter kan gå der. Disse lagene er lettest å undersøke ved hjelp av rakett.

Det er i denne delen av atmosfæren at de elektrisk ladde partiklene fra sola bremses opp av jordas magnetfelt og blir til nordlys. Dermed er raketter kanskje det enkleste verktøyet vi har for å forske på nordlyset.

Da Norges rakettskytefelt ble lagt til Andøya i 1962, var det for å kunne skyte sonderaketter rett inn i nordlyset. I dag går mange ulike raketter opp fra Andøya Rakettskytefelt, både for forskning, som en del av lærerutdannelse, og for studentprosjekter som European Space Camp.

Nordlys, klima, atmosfære og sol

- Forskning ved hjelp av sonderaketter har lange tradisjoner i Norge, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Norske forskere har brukt sonderaketter blant annet til å forske på nordlys, klima, atmosfæriske forhold, samspillet mellom sola og jorda, og støv fra meteoritter fra rommet.

En av dem er professor Ove Havnes ved Universitetet i Tromsø. Han er blant de mest fremstående forskerne som baserer arbeidet sitt på sonderaketter. Havnes har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin forskning på de fysiske egenskapene til støvplasma.

Den norske forskeren har til og med fått en fysisk parameter oppkalt etter seg, "Havnes-parameteren". Havnes ble tildelt årets Forsknings- og utviklingspris ved Universitetet i Tromsø.

- Andøya rakettskytefelt og sonderaketter er viktig både for norsk forskning, for kunnskapen om nordområdene, og for lokal beboelse, derfor har regjeringen vedtatt at virksomheten rundt sonderaketter skal revitaliseres, sier Wahl.

Enda tettere samarbeid

Et av stegene i denne prosessen er å styrke samarbeidet med amerikanske forskningsinstitusjoner.

- Vi ønsker å utnytte forskningsressursene bedre, blant annet ved å tilby hverandre plass til instrumenter slik at vi innhenter mest mulig informasjon under hver rakettflukt, sier Jøran Moen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo.

- I fremtiden ønsker vi også større kampanjer med flere raketter i lufta samtidig i forskjellige høydeområder. Det vil være aktuelt for å studere sammenhenger mellom for eksempel romvær og klima. Men slike ambisiøse prosjekter krever en langsiktig felles strategi for fremtidig forskning.

Moen er en av forskerne som skal til Washington DC i neste uke for å formalisere samarbeidet med USA.

- Vi skal se på hvordan kan koble dataanalyse og forskning tettere sammen, hvordan vi kan utnytte ressursene våre bedre, hvordan vi kan få mer forskning ut av hver rakett som skytes opp, og hvordan vi kan få flere partnere inn i samarbeidet, både i USA og Norge, sier Moen.

Ti nye år med rakettforskning

- Målet med møtet er å legge en strategiplan for et bilateralt samarbeid de neste ti år om hvordan vi skal utnytte rakettskytefeltet bedre, både for norske og amerikanske forskere og organisasjoner, og inkludere dette i enda høyere grad i undervisningsprogrammer og rekruttering av studenter, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.

Fra norske side er representanter fra Norsk Romsenter, Universitetet i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen og UNIS med i samarbeidet. NASA, USAs National Science Foundation (NSF), og flere store amerikanske universiteter deltar fra amerikansk side. Møtet arrangeres av Andøya Rakettskytefelt i samarbeid med NSF.

Meningen er å opprette en egen arbeidsgruppe for samarbeid med USA innen atmosfæreforskning ved hjelp av sonderaketter. Norge har allerede opprettet liknende samarbeidsavtaler med den japanske romorganisasjonen JAXA og den tyske romorganisasjonen DRL.

Du kan lese mer om forskningen og undervisningsaktivitetene på Andøya rakettskytfelt her:

Andøya fikk viktig kontrakt med Forsvaret, Bli rakettforsker på European Space Camp

Kontakt:

Pål Brekke - seniorrådgiver, romforskningskoordinering - 22 51 18 27 / 908 71 961

Terje Wahl - avdelingsdirektør, avdeling for forskning og jordobservasjon - 22 51 18 15 / 901 24 850