Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Jordiske gammaglimt skjer i forbindelse med lyn og slynger stråling oppover i atmosfæren.
ASIM

Norsk teknologi skal forske på lynmysterier

Snart skytes ASIM opp til romstasjonen. Dette lynobservatoriet har et norsk instrument som skal måle gamma- og røntgenstråling fra lyn.

Atmosphere-Space Interactions Monitor, eller ASIM, skal finne ut mer om de mystiske jordiske gammaglimtene som skjer i forbindelse med lyn.

Slike jordiske gammaglimt ble først observert i 1991, men forskerne vet fortsatt lite om dem. Hvordan dannes slike lyn? Forekommer de alltid sammen med vanlige lyn? Hvor sjeldent eller ofte opptrer de?

Det finnes også mange andre typer lyn høyt i atmosfæren og som derfor er vanskelige å se og forske på fra bakken.

ASIM skal undersøke slik lyn, som blant annet kalles for svarte lyn (jordiske gammaglimt uten synlig lyn), blå alver, røde feer og ånder.

Tok mer enn 10 år å bygge

Instrumentet på ASIM som detekterer gamma- og røntgenstråling heter MXGS og er bygget av romfysikkgruppen ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. (Romfysikkgruppen er nå en del av Birkeland Centre for Space Science, som også har støttet byggingen av MXGS.)

Den norske bedriften IDEAS har levert viktige komponenter til ASIM. (IDEAS har levert teknologi til mange ulike romprosjekter, blant annet mørkmaterie-jegeren CALET og Jupiter-prosjektet JUICE.)

Firmaet Prototech i Bergen har utført maskinering og modellanalyser i prosjektet. (Prototech har også vært involvert i romprosjekter som planteforsøket TIMESCALE og Merkur-sonden BepiColombo.)

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>MXGS, det norske instrumentet på ASIM, som skal sitte på romstasjonen og forske på røntgen- og gammalyn.</para></section>

MXGS, det norske instrumentet på ASIM, som skal sitte på romstasjonen og forske på røntgen- og gammalyn.

Planleggingen av det norske instrumentet begynte allerede i 2004 og i 2007 startet byggingen. Siden den gang har flere doktorgradsstudenter, postdoktorer, ingeniører og forskere vært med å jobbe på instrumentet.

- Det er ikke uvanlig at romprosjekter tar så lang tid, og på veien oppstod det både tekniske og finansielle utfordringer som måtte løses, sier Nikolai Østgaard ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen og Birkeland Centre for Space Science. Han har ledet byggingen av ASIM-instrumentet ved Universitetet i Bergen.

Støtten til byggingen fikk romfysikkgruppen blant annet fra den europeiske romorganisasjonen ESA (koordinert gjennom Norsk Romsenter), Norges forskningsråd, Universitetet i Bergen og Birkeland Centre for Space Science.

Stor begivenhet for barn og unge i Bergen

- Høsten 2016 var instrumentet ferdig fra vår side, etterpå har det vært til testing og integrering med de andre instrumentene på ASIM, sier Østgaard.

Men nå er det endelig tid for oppskyting til romstasjonen. Det skjer mandag den 2. april 2018 klokken 22.30 norsk tid, med en Dragon-romkapsel fra SpaceX.

Oppskytingen strømmes direkte på ASIMs nettsider.

Ti dager etter oppskytingen blir ASIM satt på plass utenfor Columbus, den europeiske laboratoriemodulen, ved hjelp av romstasjonens robotarm.

Denne begivenheten vil bli strømmet direkte for rominteresserte barn og unge hos vitensenteret Vil Vite i Bergen. Det vil komme mer informasjon om arrangementet her.

Etter monteringen vil instrumentene på ASIM bli skrudd på ett etter ett og testet grundig i seks uker, før forskningen kan begynne for alvor.

- Vi gleder oss til å begynne å forske med instrumentet, for det var jo derfor vi bygget det, sier Østgaard.

Birkeland Centre for Space Science har en egen gruppe av forskere, inkludert doktorgradstudenter og postdoc-forskere, som er klare til å bruke dataene fra ASIM.

Kan se gammalyn over Norge

Ingen vet hvor ofte lyn med gamma- og røntgenstråling forekommer, men forskerne i Bergen håper å måle tre til fire jordiske gammaglimt per dag over hele verden.

- Siden lyn forekommer oftest i områdene mellom 30 grader nordlig bredde og 30 grader sørlig bredde, regner vi med å se flest jordiske gammaglimt der, men vi kan komme til å observere dem opp til 65 grader nord og dermed også over Sør-Norge, sier Østgaard.

De første dataene vil komme allerede under innkjørings- og testfasen. Deretter skal ASIM gjøre målinger i to år.

ASIM er et ESA-prosjekt som ledes fra Danmark, med forskere fra Norge og Spania. Flere av dem, inkludert Østgaard selv, skal til NASA for å se oppskytingen 2. april.

Det skal også den danske romfareren Andreas Mogensen som ble verdens første til å filme blå lyn da han var på romstasjonen i 2015. (Se video over.)

- Vi kan likevel ikke senke skuldrene og feire noe før ASIM er ferdig montert på romstasjonen og vi ser at alt virker, avslutter Ødegaard.

Kontakt

Nikolai Østgaard – Professor ved Institutt for fysikk og teknologi – Universitetet i Bergen – 55 58 27 94 / 472 70 653

Marianne Vinje Tantillo – Seksjonssjef, Romstasjon og utforskning - Norsk Romsenter – 22 51 18 29 / 988 82 638