Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Christer Fuglesang på romvandring i 2006. Foto: NASA/ESA
NASA/ESA

Norsk lege med på å ta ut nye astronauter

Terje Sæhle er i ESAs Medical Board. Hva ser de etter hos romfarerkandidater?

Å være romfarer er kanskje et av verdens mest krevende yrker. Før romfarere skytes opp, trener de i årevis på flygingen av romfartøy, romvandring, de vitenskapelige forsøkene, reparasjonene og vedlikeholdsarbeidet de skal gjøre når de kommer opp.  

Vel oppe i rommet jobber romfarerne fra 7:30 til 19:30, etter et skjema som er planlagt ned til hvert 10. minutt. De må også trene 2 timer hver dag for å motvirke tapet av bein- og muskelmasse i vektløshet.

Med et så stramt tidsskjema kan romfarerne ikke ta seg fri selv om de er svimle, kvalme, har hodepine eller dårlig syn, noe som er vanlig før kroppen venner seg til å være vektløs. Samtidig skal de også leve og arbeide tett sammen, langt fra familie og venner.

Derfor må romfarere blant annet ha svært god helse, motivasjon, læreevne, tilpasningsdyktighet og sosiale ferdigheter. Av de kanskje 10 000 som søker på et astronaututtak velges færre enn 10 ut til slutt.

Skal finne de beste av de beste

En av dem som kommer til å være med på å ta ut de neste europeiske romfarerne, er Terje Sæhle. Han er nytt medlem av den europeiske romorganisasjonen ESAs Medical Board, som består av ti leger fra ESAs medlemsland, ESA-eksperter, og en astronaut.

- Hovedmålet til ESA Medical Board er å sikre at den medisinske risikoen er ”minimal” eller ”akseptabel” når det gjennomføres eksperimenter på europeiske astronauter eller andre testpersoner for å fremme kunnskap om bemannet romfart, sier Sæhle.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>I Soyuz er det mange knapper og spaker. For å kunne lese og forstå dette, må Andreas lære seg russisk. Foto: ESA</para></section>

I Soyuz er det mange knapper og spaker. For å kunne lese og forstå dette, må Andreas lære seg russisk. Foto: ESA

ESA Medical Board er også den øverste myndigheten for medisinske og psykologiske kriterier for seleksjon og resertifisering av astronauter.

- Vi er spesielt involvert i den siste delen av den medisinske og psykologiske seleksjonen, hvor de beste av de beste kandidatene skal tas ut, sier Sæhle.

Andre krav til kommersiell romfart og romturisme

For å finne disse er det flere runder med tester og utvelgelse. Den strenge seleksjonsprosessen sikrer at romfarerne har optimale medisinske og psykologiske egenskaper for å gjennomføre de oppgavene som kreves i rommet.

- Dette inkluderer både høyt funksjonsnivå i dag og lav risiko for tap av funksjonsnivå senere i livet, sier Sæhle.

Siden fremtidens romfart sannsynligvis vil omfatte ferder med lengre varighet eller større avstander fra jorda enn i dag, kan kravene til sosiale egenskaper og evne til å arbeide i gruppe bli høyere enn tidligere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Orion (til høyre) ved den fremtidige romstasjonen i bane rundt månen, kalt Deep Space Gateway (til venstre). Illustrasjon: NASA</para></section>

Orion (til høyre) ved den fremtidige romstasjonen i bane rundt månen, kalt Deep Space Gateway (til venstre). Illustrasjon: NASA

-Samtidig skal retningslinjene også holde følge med den medisinske utviklingen, og dermed kan revisjon av dagens retningslinjer bli aktuelt, sier Sæhle.

Blant dem som ikke blir tatt ut under en astronautseleksjon, vil det likevel være flere som med rett trening kunne blitt romfarere.

- For kommersiell romfart og romturisme vil kravene for å dra til rommet være lavere, og da vil vi også få mer kunnskap om hva som skjer under en romferd med mennesker som har ulike medisinske problemstillinger, sier Sæhle.

Medisin i ekstreme miljøer

Det norske medlemmet av ESA Medical Board er spesialist i nevrokirurgi med doktorgrad på trykkforhold i hjernen. Det er relevant også for romfartsmedisin, for under lange opphold i vektløshet kan trykket i hjernen endre seg.

I dag jobber Sæhle som assisterende sjeflege og flymedisinsk fagansvarlig for Luftfartstilsynet. Dette arbeidet omfatter medisinsk seleksjon av flygere og flygeledere, samt vurdering av ulike menneskelige faktorer innen luftfart.

Sæhle har også videreutdanning innen romfartsmedisin og ekstremmedisin, hvor fokuset er menneskelig ytelse og begrensninger, samt medisinsk praksis under ekspedisjoner i ekstreme miljøer.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romfarere i lavatunnel på Lanzarote. Foto: ESA/R. Shone</para></section>

Romfarere i lavatunnel på Lanzarote. Foto: ESA/R. Shone

- Selv om det er store forskjeller mellom romfart og opphold i et ekstremt og isolert miljø på jorda, er det også mange fellesnevnere og et potensial for deling av lærdom, sier Sæhle.

Medisinsk sett er det aller viktigste ved ekspedisjoner og romferder forberedelsene på forhånd, vurderingen av medisinske risikofaktorer, og utstyret man tar med seg på grunnlag av disse.

Håper på gode kandidater fra Norge

-  Akutt illebefinnende eller forverring av helse under romferd i stor avstand fra jorda kan få betydelige større konsekvenser enn medisinske hendelser på romstasjonen i dag, sier Sæhle.

I tillegg vil lange turer i rommet medføre ytterligere risiko, for eksempel kosmisk stråling.

- Dermed kan økt kunnskap om individuell sårbarhet overfor visse risikofaktorer også spille en rolle i fremtidens seleksjon av astronauter, sier Sæhle.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Andreas Mogensen får besøk av skoleklasser. Foto: ESA.</para></section>

Andreas Mogensen får besøk av skoleklasser. Foto: ESA.

Med Christer Fuglesang og Andreas Mogensen har både Sverige og Danmark hatt sine astronauter.

- Jeg håper derfor det blir mange gode kandidater fra Norge ved neste astronautseleksjon, sier Sæhle.

For tiden søker ESA forskningslege til Antarktis og nyutdannete norske studenter.

Kontakt

Terje Sæhle – Nevrokirurg og medlem av ESA Medical Board, assisterende sjeflege for Luftfartstilsynet – 41 66 54 33 - tse@caa.no