Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Tore André Bekkeng ved Eidel holder en av sensorene til multi-Needle Langmuir Probe som måler plasmatetthet. Foto: Eidel
Eidel

Norsk instrument skal måle elektrontetthet på månen

Instrumentet sitter på De forente emiraters månerover Rashid.

Månens overflate er dekket av et fint materiale som kalles for regolitt. Siden dette støvet ikke slipes ned av atmosfæren og vann som på jorda, er månestøvet mye skarpere og potensielt mer skadelig.

Når månestøvet blir elektrisk ladd, klistrer det seg til alle flater, inkludert menneskeskapt teknologi som lander på månen.

Men hvordan og hvor mye av månestøvet blir elektrisk ladd? Hvordan påvirker det rovere og annet utstyr?

Det skal instrumentet multi-Needle Langmuir Probe (m-NLP) fra det norske firmaet EIDEL (Eidsvoll Electronics AS) undersøke.

Opptil en meters høyde på månen

Det norske instrumentet skal måle elektrontettheten som finnes på månens overflate i opptil en meters høyde.

- Her slår lyset fra sola løs elektroner fra regolitten. Tettheten av elektronene her har ikke blitt målt før i den høye oppløsningen som m-NLP skal gjøre, sier Tore André Bekkeng ved EIDEL.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Astronautene fikk ofte månestøv på romdraktene sine og dro det med seg inn. Foto: NASA</para></section>

Astronautene fikk ofte månestøv på romdraktene sine og dro det med seg inn. Foto: NASA

Denne tettheten vil si noe om i hvilken grad månestøvet blir elektrisk ladd og kan klistre seg fast til ulike objekter.

- M-NLP var opprinnelig utviklet for bruk på forskningsraketter fra Universitetet i Oslo for å måle tettheten av elektroner i den øvre atmosfæren. Disse forskningsrakettene har blitt skutt opp fra Andøya, Svalbard og Alaska, sier Bekkeng.

Her skaper elektronene, også kalt plasma, både nordlys og romvær, som kan påvirke satellitter og annen teknologi i bane. Les mer om romvær her.

Rover fra Emiratene

M-NLP-instrumentet som skal til månen sitter på roveren Rashid. Denne roveren er utviklet av De forente arabiske emirater, er cirka en halv meter lang og veier rundt 10 kilo.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Måneroveren Rashid er utviklet av De forente arabiske emirater. Foto: MBRSC</para></section>

Måneroveren Rashid er utviklet av De forente arabiske emirater. Foto: MBRSC

- Vår Langmuir-probe var den eneste kommersielt tilgjengelige som var liten nok til å sitte på Rashid. Derfor tok Mohammad Bin Rashid Space Center i Emiratene kontakt med UiO, som satte dem i kontakt med oss for dette prosjektet, sier Bekkeng.

I tillegg til å måle elektrontettheten, skal Rashid undersøke hvordan overflaten på månen er bygget opp, samt forske på størrelsen til partiklene i månestøvet.

- Vi har hatt et godt samarbeid med Mohammad Bin Rashid Space Center og UiO gjennom hele utviklingsløpet til m-NLP for månen. Det er veldig spennende og gledelig at roveren med Langmuir-proben vår nå blir skutt opp til månen, sier Bekkeng.

Med støtte fra Norsk Romsenter

Rashid skal lande på månen ved hjelp av det japanske landingsfartøyet Hakuto-R, som er utviklet av det japanske firmaet ispace.

- Støtten fra Norsk Romsenter til både UiO og EIDEL for instrumentutviklingen over en periode på over 10 år har vært essensiell for at m-NLP-instrumenter nå skal både til månen og den internasjonale romstasjonen, sier Bekkeng.

På norsk satellitt, Merkursonde og romstasjonen

Lasse Clausen og andre forskere ved Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo er med på det nye m-NLP-instrumentet som skal til månen.

- De står for den vitenskapelige forskningen og vi står for byggingen av instrumentet gjennom en IPR-avtale om kommersielle salg som vi har med dem, sier Bekkeng.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>BepiColombo ved Merkur, solsystemets innerste planet. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

BepiColombo ved Merkur, solsystemets innerste planet. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Et liknende instrument sitter på den norske satellitten NorSat-1, som holder øye med skipstrafikken for Norge. Les mer om NorSat-1 og de andre norske satellittene her.

Det norske instrumentet, den arabiske måneroveren og det japanske landingsfartøyet skytes opp med en Falcon 9-bærerakett fra SpaceX fra Kennedy Space Center i Florida. Oppskytingsvinduet starter den 30. november 2022.

- Også den europeiske-japanske romsonden BepiColombo, som er på vei til Merkur for å forske på den minste planeten i solsystemet, har en Langmuir-probe for å måle elektrontettheten i rommet der den ferdes, sier Bekkeng.

BepiColombo har også annen norsk teknologi ombord. Les mer om det her.

I 2023 vil et annet m-NLP-instrument bli skutt opp til den internasjonale romstasjonen, for å sitte på utsiden og måle elektrontettheten i lav jordbane.

- Dette vil være det første instrumentet som plasseres på Bartolomeo-plattformen som sitter utenpå det europeiske laboratoriet Columbus på romstasjonen, sier Bekkeng.

Kontakt

Tore André Bekkeng – EIDEL - tab @ eidel.no