Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Norges satellitt er ett år

I neste uke har AISSat-1 flydd i ett år. Det gjør den bedre enn forventet og er en fenomenal suksess for både brukere og eiere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

12. juli i fjor ble Norges første ikke-kommersielle satellitt skutt opp fra en base i India. Formålet var å bedre overvåkingen av skipstrafikken i norske farvann, og spesielt i nordområdene.

Et år etter kan samarbeidspartnerne Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt, Kystverket og Kongsberg Seatex gjøre opp status, og den er hyggelig.

- Det har vært en liten revolusjon for oss i overvåkingen av havområdene generelt. Vi har fått vite veldig mye mer om skipsruter og har fått langt flere trafikkdata, forteller sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket.

Alle skip over 300 bruttotonn er lovpålagt å ha en AIS-sender ombord. Langs norskekysten finnes det et nett av landbaserte stasjoner som fanger opp disse signalene fra fartøy som befinner seg opp i mot 40 nautiske mil fra land. Det er også disse signalene som AISSat-1 fanger opp i rommet. I motsetning til de landbaserte stasjonene kan satellitten fange opp signaler fra skip langt til havs.

Dette sikkerhetssystemet forhindrer kollisjoner og gjør det lettere å organisere skipstrafikken. Systemet gjør det også mulig å holde øye med skipenes bevegelser.

Norge først

Blant landene i det europeiske maritime samarbeidet, European Maritime Safety Agency (EMSA), er Norge det første landet som har egen satellitt for AIS.

Ved hjelp av AISSat-1 kan myndighetene spore aktiviteten til fartøyene og undersøke om de driver ulovlig fiske. AISSat-1 har også vært med på å oppklare oljeutslipp.

- Satellitten har absolutt innfridd. Den har fungert veldig bra operativt, og vi bruker data fra den til å holde øye med både norske og internasjonale farvann, sier Dimmen.

AISSat-1 har i tillegg vært en teknologisk suksess. Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Bjørn Narheim forteller at forventingene til denne demonstrasjonssatellitten var at den skulle ha en minimum levetid på ett år og maksimum tre.

Komplett suksess

- Satellitten har operert i ett år nå, og fra en teknologisk synsvinkel kan vi si at den har vært en komplett suksess. I tillegg oppfører den seg bedre enn forventet. AISSat-1 leverer data til brukerne oftere enn det vi hadde lovet. Vi hadde heller ikke lovet globale data, men det leverer den også, sier Narheim.

Han legger til at det ikke er noen tvil om at teknologien som satellitten er basert på, er bærekraftig.

- Det viser at en satellitt med et lite budsjett kan gjøre nytte for seg, både lokalt og globalt.

For å sikre kontinuiteten av dataene, og for å forbedre dekningen av nordområdene, vil det bli skutt opp nok en AIS-satellitt, mer eller mindre i samme bane som den første.

Lavere kostnader

Som med AISSat-1, er nummer to eiet av Norsk Romsenter og vil bli brukt av Kystverket. FFI er prosjektleder. Den nye satellitten blir derimot betraktelig billigere enn den første som kostet rundt 30 millioner kroner.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

- Denne kommer nok på under 20 millioner. Nyttelasten er allerede utviklet og blir billigere. Viktig bakkeinfrastruktur er ferdig utbygget, sier seniorrådgiver Bjørn Ottar Elseth ved Norsk Romsenter.

Elseth forteller at det er fornuftig å ha to satellitter i bane fordi dekningen i nordområdene vil da bli betraktelig bedre. Oppskyting av AISSat-2 er forventet i andre halvdel av 2012.

Nummer tre?

Det finnes også planer for en tredje satellitt. Det ligger an til at den kan bli noe større enn de to foregående og gi plass til enda bedre AIS-instrumenter og at andre nisjer kan få plass, ifølge administrerende direktør for Norsk Romsenter, Bo Andersen.

- Hovedgrunnen for å utvikle AISSat-1 var å dekke det Romsenteret mente var norske operasjonelle behov i havområdene våre. I tillegg så vi at norsk industri hadde teknologi som kunne bidra til å utvikle AIS-teknologien, sier han.

Argumentene for å bygge AISSat-2 er å sikre oss observasjoner i fremtiden, frem til et eventuelt internasjonalt overvåkingssystem dukker opp.

- Men AISSat-1 har også vist at det er nisjebehov vi kun kan dekke ved å gjøre ting selv, sier Andersen.

- Selv om AIS-satellittene ikke var ment som starten på et norsk småsatellittprogram, kan det hende at det en gang i fremtiden viser seg å være det, avslutter han.

AISSat-1 er finansiert over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Kommunikasjonen med satellitten går via Kongsberg Satellite Services nedlesingsstasjon på Svalbard.

LES OGSÅ: Fakta om AISSat-1

Norsk satellitt innfrir