- Norge bør bli med på utforskingen av månen og Mars

I år er det 50 år siden de første menneskene landet på månen. Nå ønsker de store romorganisasjonene seg tilbake til vår naturlige satellitt. En av dem er den europeiske romorganisasjonen ESA, som Norge er med i.

- Månen er vår bakgård som vi kan bruke til å lære å utforske rommet videre og hvordan det er å leve der, sa David Parker, direktør for bemannet romfart ved ESA, da han var på besøk hos Norsk Romsenter onsdag 23. januar 2019.

Parker la også vekt på at månen ikke har forandret seg mye siden solsystemet ble til, og at den derfor kan lære oss mye om solsystemet tidlige fase.

- Vi må tilbake, for vi har ikke utforsket månen nok, sa Parker.

Bygger nytt romfartøy med NASA

ESA har flere planer for den videre utforskingen av månen og Mars. Blant annet er ESA med på å bygge Orion, NASAs nye romfartøy.

Orion skal frakte opp til 4 romfarere til månen, eller lenger ut i rommet. Det nye romfartøyet skal ha sin første testtur, først uten romfarere ombord, tidlig på 2020-tallet.

Det er ESA som bygger Orions servicemodul. Den inneholder rakettmotorene, strømforsyningen og det elektriske systemet, og sørger for luft og vann til astronautene.

I servicemodulen lagres også mat og andre forsyninger. Det norske firmaet Prototech leverer filtre til servicemodulen.

Planlegger romstasjon i bane rundt månen

NASA planlegger også en ny internasjonal romstasjon. Den skal gå i bane rundt månen og heter Lunar Orbital Platform-Gateway.

Her vil romfarerne kunne utføre forsøk som krever vektløshet og rommiljø, slik de gjør på romstasjonen i dag, men også eksperimenter innen kosmisk stråling som det ikke er mulig å gjøre i bane rundt jorda.

Fra månestasjonen vil romfarerne kunne sende rovere ned til overflaten av månen og styre disse, samt hente prøver, og reise ned til månen selv.

Slik kan Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, komme til å se ut. Orion er dokket lengst til venstre. Illustrasjon: NASA

Aktivitetene på månen vil også teste teknologi som skal til Mars. Slik vil måneprogrammet forberede den videre utforskingen av Mars og lenger ut i rommet.

Det omfatter blant annet en ubemannet ferd for å hente prøver fra overflaten av Mars, som et første steg på lang sikt mot en bemannet ferd til vår røde naboplanet.

Skal kartlegge månens ressurser

ESA ønsker også å undersøke ressursene som månen har, som vann i form av is, og mineraler i månestøvet.

Kanskje kan disse ressursene brukes i den videre utforskingen av månen, til bygging av en månebase, eller som vann og energikilde for romfarerne. ESA tester allerede ulike former for strømkilder til bruk på månen.

Fakta om Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen. Illustrasjon: NASA

Men før ressursene på månen kan utnyttes, må de kartlegges og analyseres. Det skal månelanderen Luna-27 gjøre ved månens sørpol i 2024.

Rommet er en god investering

ESA ønsker å utforske månen og Mars i tett samarbeid med industri og bedrifter over hele Europa.

- 90 prosent av pengene som investeres i rommet kommer tilbake til industrien, mens kunnskapen som oppnås mangedobles, sa Parker.

I dag koster ESAs aktiviteter 10 euro per innbygger i de 27 medlemslandene. Selve ESAs bemannete utforskingsprogram koster 1 euro per innbygger.

ESAs planer for bemannet romfart og alle de andre aktivitetene til romorganisasjonen bestemmes under ministermøtet Space19+ i november i år. Her ønsker ESA å øke investeringene i bemannet romfart til 1,27 euro per innbygger i medlemslandene.

Det er relativt sjelden at ESA starter nye utforskingsprogrammer. Forrige gang var i 2005, da ESA avgjorde å starte ExoMars-programmet for utforsking av vår røde naboplanet. Det skjedde også i 1995 da ESA ble med i programmet for den internasjonale romstasjonen.

En stor mulighet for Norge

Nå har Norge muligheten til å bli med på ESAs nye utforskingsprogram om månen.

- Dere har industri som kan ta utfordringene, dere har kompetansen og kapasiteten. Det ville ha vært spennende om Norge kunne spille en større rolle i utforskingen av rommet, sa Parker.

Han fikk også spørsmål fra salen om Norge kunne få en astronaut?

- Tidlig på 2020-tallet vil ESA finne og trene nye astronauter. Norge øker sjansene sine til å få en astronaut hvis dere er med i programmet. Hvis Norge ikke deltar, er mulighetene få. Men døren er åpen nå, sa Parker.

Lunar Gateway (tidligere kalt Deep Space Gateway) skal blant annet teste teknologi som skal til Mars, som et fremtidig romfartøy for en bemannet ferd til vår røde naboplanet (her kalt Deep Space Transport). Illustrasjon: NASA

- I ESAs planer for den videre utforskingen av månen og Mars ser vi gode muligheter for teknologiutvikling som kan bli nyttig for andre sektorer, som offshore og maritim sektor, samt bruke kompetansen fra disse sektorene til rommet, med gode økonomiske ringvirkninger, sa Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for romstasjon og utforskning ved Norsk Romsenter, etter foredraget til David Parker.

Ikke minst øker store og internasjonale romprosjekter interessen hos publikum for romforskning, gjør det lettere å rekruttere studenter til realfag, og gir større satsing på forskning og teknologiutvikling generelt.

- Å ha langsiktige og spennende mål i rommet er bra, for det gir økt motivasjon og interesse, sa Vinje Tantillo.

Kontakt

Marianne Moen – Avdelingsdirektør, kommunikasjon – Norsk Romsenter – 22 51 18 17 / 480 63 743

Marianne Vinje Tantillo – Fagsjef, romstasjon og utforskning – Norsk Romsenter – 22 51 18 29 / 988 82 638