Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Europa sett av satellitten MSG-1. Foto: EUMETSAT
EUMETSAT

Norge blir med i EUs romprogram

Det skjer gjennom EØS-avtalen og sikrer Norge innflytelse og industriell tilgang.

EU har samlet alle romprogrammene sine i ett stort program. Dette gjelder de tidligere programmene for satellittnavigasjonssystemene Galileo og EGNOS, og jordobservasjonsprogrammet Copernicus.

EUs samlete romprogram omfatter også nysatsingene GOVSATCOM, som skal gi sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål, og SSA, som omhandler overvåking av rommet.

Det nye romprogrammet gjelder fra 2021 til 2027. I forbindelse med det nye romprogrammet, er det også opprettet et eget byrå, EU Agency for the Space Programme (EUSPA).

Det nye byrået erstatter det europeiske GNSS-byrået (GSA) og oppgaveporteføljen utvides til å inkludere alle komponentene i EUs romprogram.

Viktig infrastruktur

Norge har vært med i Galileo, EGNOS og Copernicus fra starten, for å kunne ha innflytelse i programmene, sikre norske interesser og for å gi norsk industri muligheten til å konkurrere om kontrakter.

I løpet av de siste årene har eierskapet av disse programmene blitt overført til EU. Derfor har den norske deltakelsen etter hvert foregått både gjennom EØS-avtalen og ESA.

Som EFTA-land kan Norge videreføre sin deltakelse i Galileo, EGNOS og Copernicus på samme vilkår som til nå, få tilgang til deler av SSA-komponenten, og forhandle om deltakelse i GOVSATCOM.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Konstellasjon av satellitter i det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Illustrasjon: ESA/J. Huart</para></section>

Konstellasjon av satellitter i det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Illustrasjon: ESA/J. Huart

Det vil gi Norge innflytelse på beslutninger som er knyttet til infrastruktur både i rommet og på bakken, og som er viktig for det norske samfunnet.

Deltakelsen vil også gi innsikt i hvordan EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester best kan benyttes av norske brukere.

Muligheter for norsk industri

Geografien, topografien og nærings- og bosettingsstrukturen i Norge gjør det til et av de landene som har størst utbytte av satellittnavigasjonssystemene Galileo og EGNOS.

Deltakelsen i disse programmene har frem til nå gitt kontrakter til norsk industri for cirka 104 millioner euro.

Norges deltakelse i jordobservasjonsprogrammet Copernicus gir norsk forvaltning og næringsaktører de beste mulighetene til å nyttiggjøre seg data og tjenester fra dette programmet.

Deltakelsen gjør at norske næringsaktører kan by på kontrakter i Copernicus. For programperioden 2014–2020 har norske aktører så langt vunnet kontrakter for vel 131 millioner euro. Historisk har norske aktører vunnet kontrakter for 208 millioner euro i Copernicus totalt.

Sikker satellittkommunikasjon

Governmental Satellite Communications (GOVSATCOM) er en ny komponent i EUs romprogram. Den skal gi sikker satellittkommunikasjon og relaterte tjenester for sivile og militære myndigheter i EUs medlemsstater, EØS/EFTA-statene, tredjeland, og organisasjoner som har inngått egne avtaler med EU.

Det er i første omgang ikke planer om egne EU-satellitter for GOVSATCOM, men deling og leie av tilgjengelig kapasitet på institusjonelle og kommersielle satellitter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Plankton ved Gotland i Østersjøen sett av Sentinel-3 i juli 2019. Foto: Copernicus</para></section>

Plankton ved Gotland i Østersjøen sett av Sentinel-3 i juli 2019. Foto: Copernicus

Flere norske myndighetsaktører vil ha nytte av at Norge deltar i GOVSATCOM. Brukernytten vil være avhengig av blant annet ytelse og dekning over norske interesseområder, inkludert Arktis.

Deltakelse i GOVSATCOM vil gi Norge muligheten til å påvirke slike beslutninger, og gi norsk industri muligheten for leveranser til programmet.

Økt behov for romovervåking

Romovervåking, eller Space Situational Awareness (SSA), er også en ny komponent i romprogrammet. Denne satsingen viderefører og utvider dagens tjenester innen sporing av romobjekter, varsling av kollisjonsfare, og beregning av manøvrer for å unngå kollisjoner av romobjekter. Disse varslingstjenestene vil Norge få mulighet til å utnytte gjennom deltakelsen.

Programmet skal også etablere varslingstjenester innen romvær, i første omgang rettet mot én brukergruppe, samt starte en samordning på europeisk nivå om faren for kollisjon med asteroider.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Nærgående asteroider, store utbrudd på sola og romsøppel er de største farene fra rommet. Illustrasjon: ESA</para></section>

Nærgående asteroider, store utbrudd på sola og romsøppel er de største farene fra rommet. Illustrasjon: ESA

Norge har et økende behov for SSA-tjenester på grunn av økt trafikktetthet i rommet, flere nasjonale satellitter, mulig ny oppskytingsaktivitet fra Andøya, og økende mengde romsøppel i bane rundt jorda.

En økende avhengighet av teknologi har også gjort samfunnet mer sårbart for solstormer og romvær, og Norges plassering langt mot nord gjør oss ekstra utsatt for dette.

Stortinget samtykket

Norsk deltakelse i det nye samlete romprogrammet til EU vil ha flerårige budsjettmessige konsekvenser gjennom EØS-avtalen. Derfor måtte Stortinget samtykke til EØS-komiteens beslutning om å innlemme romprogrammet i EØS-avtalen.

Innlemmelsen ble gjort av EØS-komiteen i Brüssel den 29. oktober 2021.

Kontakt

Kenneth Bahr – Seniorrådgiver, satellittnavigasjon – Norsk Romsenter – 938 86 471

Kjell Arne Aarmo – Fagsjef, Galileo – Norsk Romsenter - 905 78 412

Dag Anders Moldestad – Fagsjef, Copernicus – Norsk Romsenter – 913 28 273

Rune Sandbakken – Fagsjef, satellittkommunikasjon – Norsk Romsenter – 979 85 122

Yngvild Linnea Andalsvik – Fagsjef, romovervåking – Norsk Romsenter – 482 11 733