Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA
ESA

Nammo lager rakettmotor til bruk på månen

Norsk industri kan bli med ESA til månen, men da må Norge satse.

Den nye rakettmotoren skal brukes i romferden Heracles, som er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA, den canadiske romorganisasjonen CSA og den japanske romorganisasjonen JAXA.

Heracles består av et fartøy som skal lande på månens bakside nær sørpolen i 2026. Med i fartøyet er det en rover som skal ta opp til 15 kilo med prøver fra overflaten.

Disse prøvene overføres til en egen oppskytingsmodul, som tar av og sender prøvene til Gateway, den planlagte romstasjonen i bane rundt månen. Herfra vil prøvene bli transportert til jorda med den nye Orion-fartøyet.

Ønsker å bli med hele veien til månen

- I første omgang skal vi utvikle konsepter for rakettmotorer til oppskytingsmodulen i Heracles, sier Thorstein Korsvold, pressekontakt ved Nammo.

Det neste steget blir å bygge og teste det endelige konseptet, og vise at det kan brukes. Først i tredje fase vil rakettmotorene bli produsert for levering til ESA.

- ESA gir separate kontrakter for hvert av disse stegene, derfor er det viktig for oss å vise at vi kan gjøre dette og bli med hele veien til månen, sier Korsvold.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Månestasjonen the Gateway (til høyre) og månelander (til venstre) på vei til månen. Illustrasjon: NASA</para></section>

Månestasjonen the Gateway (til høyre) og månelander (til venstre) på vei til månen. Illustrasjon: NASA

Han mener at Nammo har fått kontrakten på denne første fasen fordi Nammos avdelinger på Raufoss og i Westcott i England utfyller hverandre så godt.

Avdelingen i Westcott har produsert rakettmotoren Leros i mange år, som har vært med på mer enn 70 romferder og vist at den er meget pålitelig. Leros bruker også de samme brennstoffene som er planlagt benyttet under de nye måneferdene.

For Nammo Raufoss sin del er det oppskytingen av Nucleus, den første norske sonderaketten, som har blitt lagt merke til. Med Nucleus viste Nammo at de ikke bare kan bygge rakettmotorer, men også hele raketter, og utviklingsprosessen som skal til for å gjøre dette.

På sikt skyte opp romfarere fra månen

Nammo har samarbeidet lenge med ESA, og har hatt flere kontrakter med dem. Nylig vant Raufoss-bedriften en kontrakt på Vega, ESAs bærerakett for små nyttelaster.

- I tillegg har Norge både innovative og pålitelige produksjonsmiljøer, og er dermed en attraktiv samarbeidspartner for ESA, sier Korsvold.

Ikke minst har Norge en av de få oppskytingsbasene i Europa, Andøya Space Center. I fremtiden vil Norge kunne levere en hel pakke med både bærerakett og oppskyting til internasjonale samarbeidspartnere og kommersielle kunder.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Teamet bak Nucleus, Nammos nye hybridrakett. Foto: Nammo</para></section>

Teamet bak Nucleus, Nammos nye hybridrakett. Foto: Nammo

Rakettmotoren til Heracles skal kunne gjenbrukes, og på sikt videreutvikles til å skyte opp astronauter fra månens overflate og tilbake til Gateway.

- Vi svært glade og spente over muligheten til å være med ESA og Heracles til månen, noe som vil være historisk, og kanskje ta oss enda lenger ut i rommet, sier Korsvold.

Må posisjonere norsk industri for de nye romferdene

- Nammo er i en helt unik posisjon til denne kontrakten med ESA, og til å kunne vinne kontraktene også for de neste stegene frem mot rakettmotoren til Heracles, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for romstasjon og utforsking ved Norsk Romsenter.

For å utarbeide en strategi for kontrakten, var Nammo i dialog med Norsk Romsenter. I denne typen kontrakter utvikles det ny teknologi som har potensial til å brukes i flere romprosjekter. Det er i de påfølgende kontraktstegene at konseptet spisses ytterligere og tilpasses romferden den skal brukes til.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Prototype av måneferden Heracles sin rover under testing. Roveren er nøkkelelemnet i ESAs Heracles-ferd i samarbeid med CSA og JAXA. Foto og grafikk: CSA.</para></section>

Prototype av måneferden Heracles sin rover under testing. Roveren er nøkkelelemnet i ESAs Heracles-ferd i samarbeid med CSA og JAXA. Foto og grafikk: CSA.

- Norsk Romsenter jobber med flere andre norske bedrifter for å posisjonere dem i forhold til aktiviteter på Gateway, på månens overflate, og til og med på Mars, sier Vinje Tantillo.

For det er nå, før kontraktene for de nye store romferdene deles ut, at Norge må posisjonere seg for å få norsk industri med. Her ligger det enorme muligheter, ikke minst for fremtidige romferder til månen og til Mars.

Norge kan ikke bli sittende igjen på jorda

Finansieringen av de nye europeiske romferdene, inkludert dem til månen, bestemmes på ministermøtet Space 19+ i november i år. Du kan lese mer om dette møtet og norske ESA-suksesser her.

- Nå er det viktig at Norge er med på å investere i ESAs programmer og planer for månen. Hvis ikke får norsk industri ikke kontrakter med romorganisasjonen, sier Vinje Tantillo.

De nye utfordringene som vil komme på månen og enda lenger ute i rommet vil drive innovasjon og teknologiutvikling sterkt.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>En fremtidig base på månen kan legges i tunneler gravd ut av lava som beskyttelse mot kosmisk stråling, meteoritter og den lave temperaturen. Grafikk: ESA</para></section>

En fremtidig base på månen kan legges i tunneler gravd ut av lava som beskyttelse mot kosmisk stråling, meteoritter og den lave temperaturen. Grafikk: ESA

Ikke bare vil de nye romferdene gi store muligheter for norsk industri og kunne skape nye arbeidsplasser. De vil også være ekstremt motiverende for rekrutteringen til naturfag, forskning og høyteknologisk industri.

- Nå drar de store romnasjonene og romindustrien til månen, og det må vi være med på. Norge, som har lange og stolte tradisjoner med oppdagere, og er et av verdens rikeste land, kan ikke bli sittende igjen på jorda, sier Vinje Tantillo.

Kontakt

Thorstein Korsvold – Pressekontakt– Nammo – 411 00 055

Marianne Vinje Tantillo – Fagsjef, romstasjon og utforsking - Norsk Romsenter – 988 82 638