Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Mystiske skyer og tåke i Melkeveien

Romteleskopet Planck ser skyer av gass og en mystisk tåke av mikrobølger midt i Melkeveien. Det gir ny informasjon om prosessene som foregår i galaksen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

De store skyene med gass som romteleskopet Planck har oppdaget, består av karbonmonoksid og hydrogen. Her kan stjerner dannes.

Hydrogengassen i slike områder er kald og dermed vanskelig å oppdage. Men den finnes oftest sammen med karbonmonoksid, som er mye lettere å se. Derfor leter forskerne etter karbonmonoksid når de skal finne hydrogen i rommet.

En av gasskyene som Planck har undersøkt er Cepheus-komplekset. Regionen har tidligere blitt studert ved hjelp av radioteleskoper på bakken, men de kan bare se deler av himmelen og egner seg derfor best til å nærmere studier av gasskyer som allerede har blitt oppdaget.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

- Planck, derimot, skanner hele himmelen og kan finne skyer av karbonmonoksid som vi ikke har sett før, sier Planck-forsker Jonathan Aumont ved Universite Paris XI i Orsay i Frankrike til ESAs nettsider.

Mystisk mikrobølgestråling i midten

Romteleskopet har også oppdaget en mystisk sky av mikrobølgestråling nær sentrum av Melkeveien.
Mikrobølgestrålingen ser ut som noe forskerne kaller for synkrotronstråling. Det dannes når elektroner som har fått superfart av supernovaer suser gjennom magnetfelt.

Men skyen av synkrotronstråling som Planck har oppdaget er forskjellig fra annen slik stråling som har blitt sett ellers i galaksen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Forskerne vet ikke nøyaktig hva skyen av synkrotronstrålingen skyldes. Kanskje finnes det flere supernovaer i området, galaktiske vinder av stråling eller partikler av mørk materie som gir fra seg store mengder energi når de forsvinner.

Selv om forskerne ennå ikke kan forklare alt det nye som Planck ser, er de likevel spent over oppdagelsene.

- Plancks resultater av den galaktiske mikrobølgetåken og fordelingen av karbonmonoksid og hydrogen i Melkeveien gir oss ny informasjon om prosessene som hele tiden foregår i galaksen vår, sier Jan Tauber, ESAs prosjektforsker for Planck.

Norske forskere analyserer resultatene

Romteleskopet Planck kartlegger den eldgamle mikrobølgestrålingen som finnes over hele himmelen. Det er restene etter the Big Bang og de aller første stjernene og galaksene som ble til.

Denne mikrobølgestrålingen kan si mye om universets aller tidligste tider, hvordan universet ser ut på makroskopisk nivå, og hvordan universet vil utvikle seg i fremtiden.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Men for å kunne undersøke mikrobølgestrålingen fra universets barndom, må forskerne vite hva som er forgrunnsstråling og hva som er den eldgamle bakgrunnsstrålingen. De nye resultatene fra Planck er en del av dette arbeidet.

Flere forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er med på å behandle og analysere dataene fra Planck. Den europeiske romorganisasjonen ESA vil frigi de første datasettene fra Planck i 2013.